Telle dager: I pĂ„ska â Dag 9
GĂ„ inn i pĂ„sken med en kort bibellesning og en andakt for hver dag i den stille uke og for selve pĂ„skehĂžytiden. Andaktene er hentet fra Jostein Ărums siste bok Telle dager. Med karakteristisk stil og nĂŠrlesing av kjente tekster Ă„pner Ărum de kjente pĂ„sketekstene pĂ„ nye mĂ„ter.

Hvem du er
Hvem er Gud?
En kveld i en liten by elleve kilometer utenfor Jerusalem sitter tre menn. To av dem er triste og skjÞnner ingen ting, for de har mistet en venn og et hÄp. Den tredje er vennen de har mistet, men ikke kjenner igjen. Han er Jesus Kristus, korsfestet, dÞd og oppstanden. De to mennene er triste, trÞtte og sultne. De fÄr fÞlge pÄ veien, men noe gjÞr at de ikke ser at det er Jesus selv som gÄr ved siden av dem. Ved kveldsmatbordet skjer en reprise av det som skjedde tre kvelder tidligere: Han tok et brÞd, takket, brÞt det og ga dem. FÞrst da kjenner de ham igjen.
Her ligger det en hemmelighet ingen kan forklare til bunns. FÞrst nÄr han bryter brÞdet, ser vi hvem han er. BrÞdet fra himmelen brytes for verden. Vi vet ikke hvem Gud er, fÞr vi tar imot brÞdet som er brutt og gitt til oss.
Han holder livet i sine egne hender, bryter det og gir det til oss. Slik er Gud.
Den kristne tro kretser omkring det enorme dreiepunktet: Noe mÄ brytes i stykker for at det som er i stykker, skal bli helt.
Dette kan ikke vÄrt samfunn forstÄ. Vi er opptatt av skattefordeler og bensinpriser, lengre ferier og stÞrre bÄt, nyere bad og brunere hud, hÞyere lÞnn og lavere vekt.
Men det er slik det er: Jesus brytes i stykker. Derfor vet vi hvem han er.
Vi kan be et av versene fra pÄskeverket GÄten om korset:
Du dekker et bord midt i verden,
med brÞd og med nÄde og vin.
Du sier du kom for Ă„ brytes
som brÞdet i hÄnden din.
Ved bordet er himmelen nĂŠr;
blant smuler og sÄr er Gud her.
I krybbe og fattigdom, svakhet og kors,
der ser jeg til sist hvem du er.
28De nÊrmet seg nÄ den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brÞdet, ba takkebÞnnen, brÞt det og ga dem. 31Da ble Þynene deres Äpnet, sÄ de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.