Jobs bok - Dag 2
Jobs bok formidler at lidelsen ikke kan forklares, men Gud kan erkjennes og erfares â pĂ„ tross av lidelsen. Et menneske kan, med hele sin smerte, vĂŠre hos den allmektige Gud. Den som lider fĂ„r trĂžst ved Ă„ se Gud, ved personlig erfaring eller opplevelse av fellesskap med Gud (Sal 73,28).

PÄ ny mÞtes Gud og Satan. Herren holder fram Jobs gudsfrykt Satan nÄdde ikke fram med sitt angrep. Men Satan mener Ä ha forklaringen pÄ Jobs fromhet. Hvis han bare fÄr skade kroppen hans, vil nok Job spotte Gud. Gud tillater at Job blir syk med store plager og smerter.
Men selv ikke den uutholdelige smerten fÄr Job til Ä spotte Gud. Han mÄ ha forstÄtt at i denne verden fÄr vi mennesker ta imot bÄde onde og gode ting. Og kanskje ser Job lenger enn mange. Det er ikke slik at hvis du er god, fÄr du bare gode dager, eller nÄr ulykken rammer, er det fordi vi har syndet.Jobs tre venner hadde ikke samme innsikt, fÄr vi se. Men én god ting gjorde de. De kom. Og de tidde. NÄr noen lider, er vi ofte redd for Ä forstyrre. Men som regel gjÞr det godt nÄr noen kommer nÄr vi har det vondt. Og ofte er det ikke nÞdvendig Ä si sÄ mye.
AnvendelsesspÞrsmÄl
- Hva betyr det at noen kommer til deg nÄr du har det vondt?
1SÄ en dag kom gudesÞnnene og trÄdte fram for Herren. Blant dem var ogsÄ Anklageren. 2Herren sa til ham: «Hvor kommer du fra?» Anklageren svarte: «Jeg har streifet omkring pÄ jorden.» 3Herren sa: «SÄ la du vel merke til min tjener Job? PÄ jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngÄr alt ondt. Fortsatt stÄr han fast i sin gudsfrykt. Du har utfordret meg til Ä Þdelegge ham uten grunn.» 4Men Anklageren svarte: «Hud for hud! En mann gir jo alt han eier, for sitt liv. 5Hvis du nÄ rekker hÄnden ut og rÞrer ved hans bein og kjÞtt, sÄ fÄr vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.» 6Da sa Herren til Anklageren: «Se, han er i din makt, men spar livet hans!» 7SÄ gikk Anklageren bort fra Herren og slo Job med vonde byller fra hode til fot. 8Job tok et potteskÄr og skrapte seg med det, der han satt i asken. 9Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast pÄ din gudsfrykt? Spott heller Gud og dÞ!» 10Men han svarte: «Du taler som en vettlÞs kvinne. NÄr vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi da ikke ogsÄ ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper. 11Da Jobs tre venner fikk hÞre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham, hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De mÞttes for Ä sÞrge med ham og for Ä trÞste ham. 12Mens de ennÄ var et stykke borte, fikk de Þye pÄ ham; men de kjente ham ikke igjen. De brast i grÄt, flerret kappene sine og kastet stÞv over hodet. 13SÄ satt de hos ham pÄ jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de sÄ at hans smerte var stor.