Jobs bok - Dag 4

Logos leseplan header (4-21)
Antall dager 8
Hva Logos 4 - 2021

I kapittel 4 og 5 kommer den fÞrste av Jobs venner, Elifas, med sitt et innlegg. Vennene kom for Ä trÞste og vise medfÞlelse i de forferdelige plagene Job opplevde. Han er en ribbet mann, har mistet alt: rikdom, barn helse. Job er i den dypeste fortvilelse. Likevel gÄr de til angrep.

Elifas begynner med Ă„ rose Job: «Selv har du rettledet mange.» Deretter kommer han med en insinuasjon, om enn pĂ„ en tilslĂžrt mĂ„te: Dette ville ikke hendt hvis det ikke var noe galt i ditt liv. «Tenk etter! NĂ„r gikk vel en skyldfri til grunne» (vers 7)? Elifas mener han har hatt en drĂžm eller Ă„penbaring: «Et ord listet seg til meg 
 i nattlige syn» (12–13). OgsĂ„ synet gĂ„r ut pĂ„ at det mĂ„ vĂŠre noe hos menneskene som forĂ„rsaker at de blir knust. Gud kan ikke stole pĂ„ dem.

Men det var ikke sant at Job ble angrepet fordi han hadde skyld. Anklagen var feil. I kapittel 1,8 har Gud sagt noe om det. Derfor er ikke Elifas til hjelp. Han og de andre to kjenner ikke Gud, de kjenne ikke Job heller.

AnvendelsesspÞrsmÄl

  • Er det en nĂždvendig sammenheng mellom lidelse og synd?

Elifas: Et skremmende syn

Job 4,1-21

Les i nettbibelen.

1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 2Om noen vil tale til deg, orker du det? Men hvem kan vel la vÊre? 3Selv har du rettledet mange og styrket kraftlÞse hender. 4Dine ord reiste opp den som snublet. Du ga kraft til skjelvende knÊr. 5Men nÄ, nÄr det rammer deg, blir du motlÞs. Det treffer deg, og du blir lamslÄtt. 6Stoler du ikke pÄ din gudsfrykt? Gir ikke din fromme livsvei hÄp? 7Tenk etter! NÄr gikk vel en skyldfri til grunne, hvor ble rettskafne utslettet? 8Jeg ser at de som plÞyer ondskap og sÄr lidelse, hÞster det samme. 9NÄr Gud puster, gÄr de til grunne. NÄr han fnyser, er de borte. 10LÞvens brÞl, hannlÞvens skrik og unglÞvens tenner er slÄtt ut. 11Rovdyret mangler bytte og dÞr. LÞveflokken blir spredt. 12Et ord listet seg til meg. Jeg hÞrte det hviske 13i opprivende, nattlige syn mens menneskene sov dypt. 14Skrekken grep meg, og jeg skalv. Redselen gikk gjennom marg og bein. 15Et pust strÞk forbi ansiktet mitt, fikk hÄrene pÄ kroppen til Ä reise seg. 16Han sto der, men jeg kjente ham ikke, en skikkelse rett for Þynene mine. Jeg hÞrte en hviskende stemme: 17Kan vel et menneske vÊre rettferdig for Gud? Kan en mann vÊre ren for sin skaper? 18Gud stoler ikke engang pÄ sine tjenere, han finner feil hos sendebudene, 19og enda mer hos dem som bor i leirhus og har jord til grunnvoll. De knuses lettere enn mÞll. 20Fra morgen til kveld blir de trÄkket ned. De gÄr til grunne for alltid uten at noen bryr seg om det. 21Teltsnoren rykkes opp. De dÞr, uten visdom.

Hvis du har glede av denne leseplanen kan du gÄ inn pÄ denne lenken for Ä finne ut mer om Logos og for Ä abonnere pÄ den fullstendige, fysiske utgaven.