Dag 16
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
1SÄ kom de til den andre siden av sjÞen, til Gerasener-landet. 2I det samme han steg ut av bÄten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han hadde en uren Änd i seg 3og holdt til der i gravene. Ingen var lenger i stand til Ä binde ham, ikke engang med lenker. 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte Ä rÄ med ham. 5Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet og skamslo seg selv med steiner. 6Da han fikk se Jesus langt borte, kom han lÞpende, kastet seg ned for ham 7og ropte hÞyt: «Hva vil du meg, Jesus, du SÞnn av Gud, Den hÞyeste? Jeg pÄlegger deg ved Gud: Pin meg ikke!» 8For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene Änd!» 9NÄ spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» 10Og han bÞnnfalt Jesus om at han ikke mÄtte sende dem ut av omrÄdet. 11Det gikk en stor griseflokk og beitet der ved fjellet, 12og de urene Ändene ba ham: «Send oss bort til grisene, sÄ vi kan fare inn i dem!» 13Det ga han dem lov til. Da fór de urene Ändene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjÞen, og der druknet de. 14Grisepasserne lÞp av sted og fortalte det i byen og ute pÄ landet omkring, og folk dro av sted for Ä se hva som hadde hendt. 15Da de kom fram til Jesus, sÄ de han som hadde hatt alle de onde Ändene i seg, sitte pÄkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt. 16De som hadde sett pÄ, fortalte dem hvordan det var gÄtt for seg med ham som hadde hatt de onde Ändene, og med grisene. 17Og de bÞnnfalt Jesus om Ä dra bort fra omrÄdet deres. 18Jesus gikk i bÄten, og han som hadde hatt de onde Ändene, ba om Ä fÄ vÊre med ham. 19Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «GÄ hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.» 20Han gikk av sted og begynte Ä gjÞre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Flere tekster
28Da Jesus kom til Gadarener-landet pÄ den andre siden, kom to som hadde onde Änder, mot ham ut fra gravhulene. De var sÄ ville at ingen kunne ta veien forbi der. 29De satte i Ä rope: «Hva vil du oss, du Guds SÞnn? Er du kommet hit fÞr tiden for Ä pine oss?» 30Et godt stykke fra dem gikk en stor griseflokk pÄ beite. 31Og de onde Ändene ba ham: «Om du driver oss ut, sÄ send oss inn i griseflokken.» 32«Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjÞen og omkom i vannet. 33Grisepasserne tok flukten og lÞp inn til byen. Der fortalte de alt og sa hva som var skjedd med dem som hadde hatt onde Änder. 34Hele byen dro ut for Ä mÞte Jesus, og da de traff ham, bÞnnfalt de ham om Ä dra bort fra omrÄdet deres.
26De kom inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. 27Da han steg i land, kom en mann fra byen der imot ham. Han hadde onde Ă„nder i seg. I lengre tid hadde han ikke hatt klĂŠr pĂ„ kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. 28Da han fikk se Jesus, satte han i Ă„ rope, kastet seg ned for ham og skrek hĂžyt: «Hva vil du meg, Jesus, du SĂžnn av Gud, Den hĂžyeste? Jeg ber deg at du ikke mĂ„ pine meg!» 29â For Jesus hadde befalt den urene Ă„nden Ă„ fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i Ăždemarken av den onde Ă„nden. â 30Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» «Legion», svarte han, for det hadde fart mange onde Ă„nder inn i ham. 31Og de ba Jesus om at han ikke mĂ„tte befale dem Ă„ fare ned i avgrunnen. 32Det gikk en stor griseflokk og beitet der pĂ„ fjellet, og de onde Ă„ndene ba om Ă„ fĂ„ fare inn i grisene. Det ga han dem lov til. 33Da fĂłr de onde Ă„ndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken satte utfor stupet og ned i sjĂžen og druknet. 34Men da grisepasserne sĂ„ det som hadde hendt, lĂžp de av sted og fortalte det i byen og ute pĂ„ landet omkring. 35Og folk dro ut for Ă„ se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde Ă„ndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu fĂžtter, pĂ„kledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av redsel. 36Men de som hadde sett pĂ„, fortalte dem hvordan han som hadde hatt de onde Ă„ndene, var blitt frisk igjen. 37Hele folkemengden fra gerasenernes omrĂ„de ba Jesus dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og han gikk i bĂ„ten og vendte tilbake. 38Mannen som de onde Ă„ndene hadde forlatt, ba om Ă„ fĂ„ vĂŠre med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39«GĂ„ hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.