Dag 33
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
24SÄ brÞt han opp derfra og dro til Tyros-omrÄdet. Der tok han inn i et hus og Þnsket ikke at noen skulle fÄ vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25En kvinne der hadde en datter som hadde en uren Änd i seg. Straks hun fikk hÞre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for fÞttene hans. 26Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fÞnikisk Êtt. Hun ba ham drive den onde Änden ut av datteren. 27Men Jesus sa til henne: «La fÞrst barna bli mette, for det er ikke rett Ä ta brÞdet fra barna og gi det til hundene.» 28«Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: GÄ hjem, den onde Änden har forlatt din datter.» 30Hun gikk hjem og fant barnet liggende pÄ sengen. Den onde Änden hadde forlatt henne.
Flere tekster
21SÄ dro Jesus derfra og tok veien til omrÄdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sÞnn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond Änd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett Ä ta brÞdet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.