Dag 19
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med bÄten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjÞen, 22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for fÞttene hans 23og bÞnnfalt ham: «Min lille datter holder pÄ Ä dÞ. Kom og legg hendene pÄ henne sÄ hun kan bli frisk og fÄ leve.» 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn pÄ ham. 25Det var en kvinne der som hadde hatt blÞdninger i tolv Är. 26Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten Ä bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde fÄtt hÞre om Jesus og kom nÄ bakfra i folkemengden og rÞrte ved kappen hans. 28For hun tenkte: «Om jeg sÄ bare fÄr rÞre ved klÊrne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blÞdningen, og hun kjente pÄ kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rÞrte ved klÊrne mine?» 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn pÄ deg, og sÄ spÞr du hvem som rÞrte ved deg!» 32Men Jesus sÄ seg omkring for Ä fÄ Þye pÄ den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. GÄ bort i fred. Du skal vÊre frisk og kvitt plagen din.» 35Mens han ennÄ talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er dÞd. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hÞrte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37NÄ lot han ingen andre fÞlge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han sÄ alt oppstyret og folk som grÄt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor stÞyer og grÄter dere? Barnet er ikke dÞdt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lÄ. 41SÄ tok han barnet i hÄnden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: StÄ opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv Är gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han pÄla dem strengt at ingen mÄtte fÄ vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe Ä spise.
Flere tekster
18Mens han talte til dem om dette, kom en forstander og kastet seg ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp dÞd, men kom og legg hÄnden din pÄ henne, sÄ fÄr hun leve.» 19Jesus reiste seg og fulgte med ham sammen med disiplene sine. 20NÄ var det en kvinne der som hadde hatt blÞdninger i tolv Är. Hun nÊrmet seg Jesus bakfra og rÞrte ved dusken pÄ kappefliken hans, 21for hun sa til seg selv: «Om jeg bare fÄr rÞre ved kappen hans, blir jeg frisk.» 22Jesus snudde seg, og da han fikk Þye pÄ henne, sa han: «VÊr frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund. 23Da Jesus kom til forstanderens hus og fikk se flÞytespillerne og den stÞyende flokken, sa han: 24«GÄ ut! Jenta er ikke dÞd, hun sover.» De bare lo av ham. 25SÄ snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hÄnden, og hun reiste seg opp. 26Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.
40Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet pÄ ham. 41En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. NÄ kastet han seg ned for Jesu fÞtter og bÞnnfalt ham om Ä komme hjem til seg. 42For hans eneste datter, som var omkring tolv Är gammel, lÄ for dÞden. Mens Jesus var pÄ vei dit, presset mengden seg inn pÄ ham fra alle kanter. 43Det var en kvinne der som hadde hatt blÞdninger i tolv Är. *Alt hun eide, hadde hun brukt til leger,⹠men ingen hadde klart Ä gjÞre henne frisk. 44Hun nÊrmet seg Jesus bakfra og rÞrte ved dusken pÄ kappefliken hans, og straks stanset blÞdningen. 45Da spurte Jesus: «Hvem var det som rÞrte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn pÄ deg fra alle kanter.» 46Men Jesus sa: «Det var noen som rÞrte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47Da kvinnen skjÞnte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle sÄ pÄ, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rÞrt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme. 48Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. GÄ i fred!» 49Mens han ennÄ talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er dÞd. Bry ikke mesteren lenger.» 50Jesus hÞrte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, sÄ skal hun bli reddet.» 51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. 52Alle grÄt og jamret over henne. Men han sa: «GrÄt ikke! Hun er ikke dÞd, hun sover.» 53De bare lo av ham, for de visste at hun var dÞd. 54Men han tok henne i hÄnden og ropte: «Barnet mitt, stÄ opp!» 55Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe Ä spise. 56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbÞd dem Ä fortelle noen om det som hadde hendt.