Dag 28
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
1Jesus begynte igjen Ă„ undervise folket nede ved sjĂžen. Det samlet seg en sĂ„ stor folkemengde omkring ham at han mĂ„tte gĂ„ ut i en bĂ„t og sitte i den ute pĂ„ sjĂžen, mens hele folkemengden sto pĂ„ land, helt ned til vannkanten. 2Han underviste dem om mange ting og la fram sin lĂŠre i lignelser. 3«HĂžr!» sa han. «En sĂ„mann gikk ut for Ă„ sĂ„. 4Og da han sĂ„dde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5Noe falt pĂ„ steingrunn hvor det var lite jord, og det skjĂžt straks i vĂŠret fordi jordlaget var tynt. 6Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fĂ„tt slĂ„ rot. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, sĂ„ det ikke bar frukt. 8Men noe falt i god jord. Det skjĂžt opp, vokste og bar frukt: tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sĂ„dd.» 9Og han sa: «Den som har Ăžrer Ă„ hĂžre med, hĂžr!» 10Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. 11Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, 12for at de skal se og se, men ikke skjelne, hĂžre og hĂžre, men ikke forstĂ„, sĂ„ de ikke vender om og fĂ„r tilgivelse.» 13Og han sa til dem: «NĂ„r dere ikke forstĂ„r denne lignelsen, hvordan skal dere da forstĂ„ noen annen lignelse? 14SĂ„mannen sĂ„r ordet. 15De ved veien er slike som ordet blir sĂ„dd i, men nĂ„r de har hĂžrt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sĂ„dd i dem. 16PĂ„ samme mĂ„te er det med dem som ble sĂ„dd pĂ„ steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede nĂ„r de fĂ„r hĂžre det. 17Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. NĂ„r de mĂžter motgang eller forfĂžlgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18Andre igjen er de som blir sĂ„dd blant tornebusker. De hĂžrer ordet, 19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten pĂ„ alle andre ting kommer inn og kveler ordet, sĂ„ det ikke bĂŠrer frukt. 20Men de som ble sĂ„dd i den gode jorden, er de som hĂžrer ordet, tar imot det og bĂŠrer frukt â tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sĂ„dd.»
Flere tekster
1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjÞen. 2Det samlet seg sÄ mye folk omkring ham at han mÄtte gÄ ut i en bÄt og sitte i den, mens folkemengden sto inne pÄ stranden. 3Og han talte til dem i mange lignelser og sa:«En sÄmann gikk ut for Ä sÄ. 4Og da han sÄdde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5Noe falt pÄ steingrunn hvor det var lite jord, og det skjÞt straks i vÊret fordi jordlaget var tynt. 6Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fÄtt slÄ rot. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sÄdd.
18SÄ hÞr nÄ hvordan lignelsen om sÄmannen skal tydes: 19Hver gang noen hÞrer ordet om riket og ikke skjÞnner det, kommer den onde og rÞver det som er sÄdd i hjertet. Dette er det som ble sÄdd ved veien. 20Det som ble sÄdd pÄ steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede nÄr han hÞrer det. 21Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. NÄr han mÞter motgang eller forfÞlgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22Det som ble sÄdd blant tornebusker, det er den som hÞrer ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, sÄ det ikke bÊrer frukt. 23Men det som ble sÄdd i den gode jorden, det er den som hÞrer ordet og forstÄr det. Han bÊrer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sÄdd.»
4Mye folk strÞmmet nÄ til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En sÄmann gikk ut for Ä sÄ kornet sitt. Og da han sÄdde, falt noe ved veien. Det ble trÄkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6Noe falt pÄ steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk vÊte. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sÄdd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har Þrer Ä hÞre med, hÞr!» 9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10Han svarte: «Dere er det gitt Ä kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre fÄr det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og hÞre, men ikke forstÄ. 11Dette er meningen med lignelsen: SÄkornet er Guds ord. 12De ved veien er de som hÞrer det, men sÄ kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De pÄ steingrunn er de som tar imot ordet med glede nÄr de hÞrer det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og nÄr de blir satt pÄ prÞve, faller de fra. 14Det som falt blant tornebusker, er de som nok hÞrer ordet, men som pÄ veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser sÄ de ikke bÊrer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jorden, det er de som hÞrer ordet og tar vare pÄ det i et fint og godt hjerte, sÄ de er utholdende og bÊrer frukt.