Dag 21
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
7Han kalte de tolv til seg og begynte Ă„ sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene Ă„ndene. 8Han pĂ„la dem at de bare skulle ta en stav med seg pĂ„ veien â ikke brĂžd, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. 9De skulle ha sandaler pĂ„ fĂžttene, men ikke ha pĂ„ seg mer enn Ă©n kjortel. 10Og han sa til dem: «NĂ„r dere har tatt inn i et hus, sĂ„ bli boende der til dere skal dra videre. 11Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil hĂžre pĂ„ dere, skal dere riste stĂžvet av fĂžttene og dra bort derfra. Det skal vĂŠre et vitnesbyrd mot dem.» 12SĂ„ gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. 13De drev ut mange onde Ă„nder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Flere tekster
1Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde Änder og makt til Ä lege sykdommer. 2SÄ sendte han dem ut for Ä forkynne Guds rike og helbrede syke. 3Og han sa til dem: «Ta ikke noe med dere pÄ veien, verken stav eller veske eller brÞd eller penger, og heller ikke to kjortler. 4Har dere tatt inn i et hus, sÄ bli boende der til dere drar videre. 5Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste stÞvet av fÞttene. Det skal vÊre et vitnesbyrd mot dem.» 6SÄ dro de ut og gikk fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det gode budskapet og helbredet syke.
5Disse tolv sendte Jesus ut og pĂ„la dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6GĂ„ heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7GĂ„ og forkynn: âHimmelriket er kommet nĂŠr!â 8Helbred syke, vekk opp dĂžde, gjĂžr spedalske rene og driv ut onde Ă„nder! Gi som gave det dere fikk som gave. 9Skaff dere ikke gull eller sĂžlv eller kobbermynter til Ă„ ha i beltet, 10ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en arbeider er verd sin fĂžde. 11NĂ„r dere kommer til en by eller landsby, sĂ„ finn ut hvem i den som er verdig til Ă„ ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre. 12NĂ„r dere kommer inn i huset, skal dere hilse det med fred. 13Og er huset det verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal freden vende tilbake til dere selv. 14Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil hĂžre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste stĂžvet av fĂžttene. 15Sannelig, jeg sier dere: Sodoma- og Gomorra-landet skal slippe lettere pĂ„ dommens dag enn den byen. 16Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. VĂŠr kloke som slanger og troskyldige som duer! 17Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. 18Og for min skyld skal dere fĂžres fram for landshĂžvdinger og konger og stĂ„ som vitner for dem og for folkeslagene. 19Men nĂ„r de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ă nd som taler gjennom dere. 21Bror skal sende bror i dĂžden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres dĂžd. 22Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 23Men nĂ„r de forfĂžlger dere i den ene byen, sĂ„ flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel fĂžr MenneskesĂžnnen kommer. 24En lĂŠrling stĂ„r ikke over sin mester, og en tjener stĂ„r ikke over sin herre. 25Det er nok for en lĂŠrling at han fĂ„r det som mesteren, og for en tjener at han fĂ„r det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre? 26VĂŠr ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent. 27Det jeg sier dere i mĂžrket, skal dere tale i lyset; det dere fĂ„r hvisket i Ăžret, skal dere rope ut fra takene. 28VĂŠr ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan Ăždelegge bĂ„de sjel og kropp i helvete. 29Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke Ă©n av dem faller til jorden uten at deres Far er der. 30Ja, hvert hĂ„rstrĂ„ dere har pĂ„ hodet, er talt. 31SĂ„ vĂŠr ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. 32Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal ogsĂ„ jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33Men den som fornekter meg for menneskene, skal ogsĂ„ jeg fornekte for min Far i himmelen. 34Tro ikke at jeg er kommet for Ă„ bringe fred pĂ„ jorden. Jeg er ikke kommet for Ă„ bringe fred, men sverd. 35Jeg er kommet for Ă„ sette skille: SĂžnn stĂ„r mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36og en manns husfolk er hans fiender. 37Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sĂžnn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. 38Og den som ikke tar sitt kors opp og fĂžlger etter meg, er meg ikke verdig. 39Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 40Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal fĂ„ en profets lĂžnn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal fĂ„ den rettferdiges lĂžnn. 42Og den som gir en av disse smĂ„ om sĂ„ bare et beger kaldt vann Ă„ drikke fordi han er disippel â sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lĂžnn!»