Dag 31
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.

45Straks etter fikk han disiplene til Ä gÄ i bÄten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for Ä be. 47Da kvelden kom, var bÄten midt ute pÄ sjÞen, og Jesus var alene pÄ land. 48Han sÄ at de slet hardt med Ä ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gÄende pÄ sjÞen. Han ville gÄ forbi dem, 49men da de fikk se ham der han gikk pÄ vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek hÞyt, 50for alle sammen sÄ ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «VÊr ved godt mot! Det er jeg, vÊr ikke redde!» 51SÄ steg han opp i bÄten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, 52for de hadde ikke fÄtt forstand av det som var skjedd med brÞdene; hjertene deres var harde.
Flere tekster
22Straks etter fikk han disiplene til Ă„ gĂ„ i bĂ„ten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for Ă„ vĂŠre for seg selv og be.Da kvelden kom, var han der alene. 24BĂ„ten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bĂžlgene, for det var motvind. 25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gĂ„ende pĂ„ sjĂžen. 26Da disiplene fikk se ham der han gikk pĂ„ vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27Men i det samme talte Jesus til dem: «VĂŠr ved godt mot! Det er jeg, vĂŠr ikke redde!» 28Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, sĂ„ si at jeg skal komme til deg pĂ„ vannet.» 29«Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av bĂ„ten og gikk pĂ„ vannet bort til Jesus. 30Men da han sĂ„ hvor hardt det blĂ„ste, ble han redd. Han begynte Ă„ synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31Straks rakte Jesus hĂ„nden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende â hvorfor tvilte du?» 32SĂ„ steg de opp i bĂ„ten, og vinden stilnet. 33Men de som var i bĂ„ten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds SĂžnn!»