Dag 2
I pĂ„sken feirer vi Jesus som dĂžde pĂ„ et kors og sto opp igjen fra graven â men hva gjorde han egentlig alle disse Ă„rene fĂžr den siste pĂ„sken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene pĂ„ siden av hverandre og prĂžver Ă„ finne ut akkurat det.
1Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2Denne fĂžrste innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshĂžvding i Syria. 3Og alle dro av sted for Ă„ la seg innskrive, hver til sin by. 4Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ĂŠtt, 5for Ă„ la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6Og mens de var der, kom tiden da hun skulle fĂžde, 7og hun fĂždte sin sĂžnn, den fĂžrstefĂždte. Hun svĂžpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8Det var noen gjetere der i nĂŠrheten som var ute pĂ„ marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11I dag er det fĂždt dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svĂžpt og ligger i en krybbe.» 13Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hĂŠrskare, som lovpriste Gud og sang: 14«Ăre vĂŠre Gud i det hĂžyeste, og fred pĂ„ jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gĂ„ inn til Betlehem for Ă„ se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lĂ„ i krybben. 17Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18Alle som hĂžrte pĂ„, undret seg over det gjeterne fortalte. 19Men Maria tok vare pĂ„ alt som ble sagt, og grunnet pĂ„ det i sitt hjerte. 20Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hĂžrt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Flere tekster
18Med Jesu Kristi fĂždsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men fĂžr de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige Ă„nd. 19Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke Ăžnsket Ă„ fĂžre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drĂžm og sa: «Josef, Davids sĂžnn! VĂŠr ikke redd for Ă„ ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige Ă„nd. 21Hun skal fĂžde en sĂžnn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og fĂžde en sĂžnn, og de skal gi ham navnet Immanuelâ det betyr: Gud med oss. 24Da Josef vĂ„knet av sĂžvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pĂ„lagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne fĂžr hun hadde fĂždt sin sĂžnn. Og han ga ham navnet Jesus.
1Da Jesus var fĂždt i Betlehem i Judea, pĂ„ den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Ăsten til Jerusalem 2og spurte: «Hvor er jĂždenes konge som nĂ„ er fĂždt? Vi har sett stjernen hans gĂ„ opp, og vi er kommet for Ă„ hylle ham.» 3Da kong Herodes hĂžrte det, ble han svĂŠrt urolig, og hele Jerusalem med ham. 4Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlĂŠrde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli fĂždt. 5«I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik stĂ„r det skrevet hos profeten: 6Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal vĂŠre hyrde for mitt folk Israel.» 7Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nĂžye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8SĂ„ sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhĂžr dere nĂžye om barnet! Og nĂ„r dere har funnet det, sĂ„ meld fra til meg, for at ogsĂ„ jeg kan komme og hylle det.» 9Da de hadde hĂžrt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gĂ„ opp, gikk foran dem inntil den ble stĂ„ende over stedet der barnet var. 10Da de sĂ„ stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt pĂ„ kne og hyllet ham. SĂ„ Ă„pnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, rĂžkelse og myrra. 12Men i en drĂžm ble de varslet om at de ikke mĂ„tte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
46Da sa Maria: 47og min Änd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nÄ av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han stÞtte herskere ned fra tronen og lÞftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket pÄ sin miskunn 55slik han lovet vÄre fedre, Abraham og hans Êtt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre mÄneder. SÄ vendte hun hjem.