Hei!
Sveip til sidene for Ă„ velge historie, og bla deretter ned for Ă„ lese og hĂžre historien.
I sprÄkvelgeren oppe til hÞyre kan du velge mellom bokmÄl, nynorsk og samisk tekst.
Ny himmel og ny jord
Johannes var pÄ fangeÞya Patmos.
Han satt utenfor hulen sin en sĂžndag morgen
og sÄ ut over det speilblanke havet.
Han tenkte pÄ de kristne inne pÄ fastlandet.
De ble forfulgt fordi de var kristne.
Hvordan gikk det med dem?
Johannes hadde vĂŠrt lederen deres,
men keiseren hadde tatt ham til fange.
Hvor mange andre var ogsÄ fÞrt bort?
Da hĂžrte han en mektig stemme bak seg.
Han snudde seg, og der sto Jesus.
Han lignet seg selv slik Johannes husket ham,
men var samtidig annerledes:
hÄret var sÄ hvitt som ull,
Þynene sÄ brennende som ild,
og stemmen runget i Ăžrene til Johannes
da han sa: «VÊr ikke redd!
Skriv ned det du ser og hÞrer.»
Og Johannes sĂ„ â
at en dĂžr var Ă„pnet i himmelen.
Han gikk inn gjennom dÞra og sÄ en trone.
Gud selv satt pÄ tronen,
og alle rundt ham sang lovsanger.
Lammet var der, Lammet som var slaktet,
det Ă„pnet en bokrull.
Og Johannes sĂ„ â
han sÄ alt som skulle skje: den store kampen
mellom det onde og det gode.
Han sÄ seieren,
hvordan det onde en gang skal bli overvunnet.
Og han sĂ„ â
den nye jorda
der alt er friskt og rent og godt,
der Gud tÞrker alle tÄrer fra kinnene,
der skrik og sorg og alt som gjĂžr vondt,
og alt som skiller menneskene, er blitt borte.
Jesus sa: «Se, jeg kommer snart.»
SĂ„ ble han borte.
Johannes var alene.
Han satt fortsatt utenfor hulen.
Det var sĂžndag morgen, og speilblankt hav
skilte ham fra dem han var glad i inne pÄ fastlandet.
Han begynte Ä skrive: «VÊr ikke redd!»
Les historien i Bibelen
9Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var pÄ Þya Patmos. Dit var jeg kommet pÄ grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10PÄ Herrens dag kom à nden over meg, og jeg hÞrte en rÞst bak meg, mektig som en basun. 11RÞsten sa: «Det du fÄr se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» 12Jeg snudde meg for Ä se hvem som talte til meg. Da sÄ jeg sju lysestaker av gull, 13og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesÞnn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14Hodet og hÄret hans var hvitt som hvit ull eller som snÞ, Þynene var som flammende ild, 15fÞttene som bronse glÞdet i en ovn, og rÞsten var som bruset av veldige vannmasser. 16I hÞyre hÄnd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen nÄr den skinner i all sin kraft. 17Da jeg sÄ ham, falt jeg som dÞd ned for fÞttene hans. Men han la sin hÞyre hÄnd pÄ meg og sa:«Frykt ikke! Jeg er den fÞrste og den siste 18og den levende. Jeg var dÞd, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nÞklene til dÞden og dÞdsriket. 19Skriv derfor ned det du har sett, det som er nÄ, og det som skal komme heretter. 20Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du sÄ i min hÞyre hÄnd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»
1Deretter sĂ„ jeg, og se! â en dĂžr var Ă„pnet i himmelen. Og den rĂžsten jeg fĂžr hadde hĂžrt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, sĂ„ vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»
1Deretter hĂžrte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, ĂŠren og makten tilhĂžrer vĂ„r Gud, 2for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dĂžmt den store horen, hun som Ăždela jorden med sitt horeliv. Av hennes hĂ„nd har han krevd sine tjeneres blod. 3Igjen ropte de: Halleluja! RĂžyken fra henne stiger opp i all evighet. 4De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter pĂ„ tronen, og sa: «Amen. Halleluja!» 5Og fra tronen lĂžd det en rĂžst: «Pris vĂ„r Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, bĂ„de smĂ„ og store!» 6Da var det som jeg hĂžrte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drĂžnn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vĂ„r Gud, Den allmektige, er blitt konge! 7La oss glede oss og juble og gi ham ĂŠren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8og hun har fĂ„tt en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmĂ„ltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» 10Jeg kastet meg ned for engelens fĂžtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «GjĂžr ikke det! Jeg er en tjener som du og dine sĂžsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ă nden i profetordet. 11Og jeg sĂ„ himmelen Ă„pen, og se! â en hvit hest. Han som satt pĂ„ den, heter Trofast og Sannferdig, for han dĂžmmer og kjemper rettferdig. 12Ăynene hans er som flammende ild, pĂ„ hodet har han mange kroner, og han bĂŠrer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. 13Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14Himmelens hĂŠrskarer, kledd i hvitt og rent lin, fĂžlger ham pĂ„ hvite hester. 15Ut av munnen hans gĂ„r et skarpt sverd; med det skal han slĂ„ folkene. Han skal styre dem med jernstav og trĂ„kke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme. 16Og han har et navn skrevet pĂ„ kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
1Og jeg sÄ en ny himmel og en ny jord. For den fÞrste himmel og den fÞrste jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg sÄ den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hÞrte fra tronen en hÞy rÞst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal vÊre hans folk, og Gud selv skal vÊre hos dem. Han skal vÊre deres Gud. 4Han skal tÞrke bort hver tÄre fra deres Þyne, og dÞden skal ikke vÊre mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»