Hei!
Sveip til sidene for Ă„ velge historie, og bla deretter ned for Ă„ lese og hĂžre historien.
I sprÄkvelgeren oppe til hÞyre kan du velge mellom bokmÄl, nynorsk og samisk tekst.
Jerusalem faller
Da kong Salomo dĂžde, ble Israels rike delt.
Folket ba til andre guder og brĂžt pakten med Gud.
Begge rikene ble invadert.
FĂžrst ble Nordriket tatt,
og siden ble Jerusalem i sĂžr truet.
Den siste kongen i sĂžr var ingen god konge,
han gjorde akkurat som han selv ville.
Han ledet folket i opprÞr, men ble slÄtt.
Kongen av Babylon sendte hĂŠrene sine mot dem
og beleiret Jerusalem i to Ă„r.
Folk innenfor bymurene sultet.
Da de ikke hadde mer mat igjen,
brĂžt fienden gjennom muren og stormet inn.
Hele folket ble fĂžrt som fanger til Babylon,
bare de aller fattigste fikk bli igjen.
Bak dem brant byen og tempelet.
Alle skattene deres var rĂžvet.
De grÄt da de ble fÞrt bort,
men ingen reddet dem.
Hadde Gud forlatt dem?
De kom til Babylon, og litt etter litt
begynte de Ä forstÄ at Gud ogsÄ var der.
De lengtet tilbake til Jerusalem og Juda-landet,
men de var ikke forlatt her i fremmed land.
De holdt sammen og oppmuntret hverandre,
de begynte Ă„ holde hĂžytider,
og de samlet skriftene sine.
Folket fra Juda ble jĂždefolket der, i eksil.
NĂ„ husket og visste de hvem de var.
Tiden gikk.
Etter sytti Ă„r fikk jĂždefolket beskjed om
at de kunne dra hjem igjen.
De trodde ikke sine egne Ăžrer.
De gikk mot hjemlandet som i en drĂžm.
Tenk at dette skulle skje i deres levetid!
De fikk ta med seg tempelskattene som var rĂžvet,
og dro tilbake for Ă„ bygge opp Jerusalem.
De bygde bymuren opp igjen.
Husene og tempelet ble reist.
Det tok sin tid.
Da de endelig var ferdige,
ba de presten om Ă„ hente bokrullen
der Loven var skrevet, den de hadde fÄtt fra Gud.
Menn og kvinner sto i timevis og lyttet
mens presten leste hĂžyt.
De forsto ikke det gamle sprÄket,
men noen oversatte og forklarte det som ble lest.
Da de hÞrte og forsto Loven, grÄt de alle.
Men presten sa: «TÞrk tÄrene!
I dag skal vi holde fest og vĂŠre glade.
Send mat som gaver til dem som ikke har noe!
For nÄ er vi virkelig kommet hjem igjen.»
Les historien i Bibelen
9Jojakin var Ă„tte Ă„r gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre mĂ„neder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne. 10Ved Ă„rsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham hente til Babel, sammen med kostbare gjenstander fra Herrens hus. SĂ„ gjorde han Sidkia, Jojakins bror, til konge i Juda og Jerusalem. 11Sidkia var tjueen Ă„r gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve Ă„r. 12Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds Ăžyne. Og han ydmyket seg ikke for Jeremia, profeten som talte ord fra Herrens munn. 13Sidkia gjorde til og med opprĂžr mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge seg troskap ved Gud. Han var stivnakket og hardhjertet og ville ikke vende om til Herren, Israels Gud. 14OgsĂ„ lederne blant prestene og folket ble mer og mer trolĂžse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem. 15Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbĂŠrere, for han ville skĂ„ne sitt folk og sin bolig. 16Men de hĂ„nte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes. 17Da lot han kaldeerkongen dra opp mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i helligdommen, og han skĂ„nte verken gutter eller jenter, gamle eller skrĂžpelige. Alt ble overgitt i kongens hender. 18Alt utstyret i Guds hus, bĂ„de stort og smĂ„tt, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og stormennene hans â alt tok han med seg til Babel. 19SĂ„ brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de Ăždela alle kostbare gjenstander. 20De som slapp unna sverdet, fĂžrte han i eksil til Babel. Der ble de slaver for ham og sĂžnnene hans helt til perserne fikk makten. 21Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt. Landet fikk hvile til det hadde tatt igjen sabbatsĂ„rene sine, sĂ„ lenge det lĂ„ Ăžde, til sytti Ă„r var gĂ„tt. 22I det fĂžrste Ă„ret Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjĂžring i hele sitt rike, bĂ„de muntlig og skriftlig: 23«SĂ„ sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker pĂ„ jorden, og han har pĂ„lagt meg Ă„ bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hĂžrer til hans folk? MĂ„ Herren hans Gud vĂŠre med ham. La ham dra opp!»
1Da samlet folket seg, alle som en, pÄ plassen foran Vannporten. De ba Esra, den skriftlÊrde, om Ä hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel. 2Presten Esra bar loven fram for forsamlingen, bÄde menn og kvinner, alle som kunne forstÄ det de hÞrte. Det var den fÞrste dagen i den sjuende mÄneden. 3Han leste i lovboken pÄ plassen foran Vannporten fra morgengry til midt pÄ dagen for mennene og kvinnene, alle som kunne forstÄ. Hele folket lyttet til lovboken. 4Esra, den skriftlÊrde, sto pÄ en forhÞyning av tre som de hadde laget til dette. PÄ hans hÞyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og pÄ hans venstre side sto Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam. 5Esra Äpnet boken foran Þynene pÄ hele folket, for han sto hÞyere enn de andre. Da han Äpnet den, reiste hele folket seg. 6Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket lÞftet hendene mens de sa: «Amen, amen.» SÄ bÞyde de seg ned og tilba Herren med ansiktet mot jorden. 7Levittene Josva, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja forklarte loven for folket, som ble stÄende. 8De leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstÄ. 9Stattholderen Nehemja, presten Esra, den skriftlÊrde, og levittene som underviste folket, sa da til folkemengden: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Dere skal ikke sÞrge og ikke grÄte!» For hele folket grÄt da de hÞrte det som sto i loven. 10Han sa sÄ til dem: «GÄ og spis fete retter og drikk sÞt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vÄr Herre. VÊr ikke bedrÞvet! For gleden i Herren er deres styrke.» 11Levittene beroliget folkemengden og sa: «VÊr stille, for dette er en hellig dag. VÊr ikke bedrÞvet!» 12Da gikk hele folket for Ä spise og drikke og sende gaver. De laget en stor fest, for de hadde forstÄtt det som ble sagt til dem.