Hei!
Sveip til sidene for Ă„ velge historie, og bla deretter ned for Ă„ lese og hĂžre historien.
I sprÄkvelgeren oppe til hÞyre kan du velge mellom bokmÄl, nynorsk og samisk tekst.
Da kong David dĂžde, ble sĂžnnen hans konge.
Han het Salomo.
En natt drĂžmte Salomo at Gud sa:
«Be om hva du vil, og du skal fÄ det!»
I drĂžmmen svarte Salomo:
«Jeg er ung og mangler erfaring.
Jeg vet ikke hvordan man styrer dette kongeriket.
Gi meg visdom, sÄ jeg kan skille mellom godt og ondt!»
Da sa Gud: «Siden du ber sÄ klokt,
og ikke ber om et langt liv, rikdom eller ĂŠre,
sÄ gir jeg deg bÄde det du ba om
og det du ikke ba om.»
Salomo vÄknet.
Det hadde vĂŠrt en drĂžm,
men drĂžmmen viste seg Ă„ bli sann.
Folk kom fram for kongen
for at han skulle dĂžmme mellom dem.
De kunne stole pÄ at han dÞmte klokt.
En dag kom to kvinner.
De bar hvert sitt spedbarn,
et var dĂždt og et var levende.
«Vi deler hus», sa de.
«Vi fikk hvert vÄrt barn.
En natt dĂžde det ene barnet.
NĂ„ krangler vi om hvem av oss
som er mor til det levende barnet.
Hva dÞmmer kongen?»
Salomo befalte: «Hent et sverd.»
Vaktene ga kongen et sverd.
Salomo sa: «Hugg det levende barnet i to
og gi hver av kvinnene en halvpart!»
Da ropte den ene kvinnen: «Nei!
Ikke drep barnet! Hun kan fÄ ham!»
Men den andre sa: «Jo, det er rettferdig.
Del barnet i to, sÄ har ingen av oss barn.»
Da sa kongen: «Gi det levende barnet
til henne som ville redde det.
Hun er moren.»
Hele landet fikk stor respekt
for den unge kongen som dÞmte sÄ klokt.
Men etter hvert som han ble eldre,
ble Salomo mer opptatt av rikdom og ĂŠre
enn av Ă„ skille mellom godt og ondt.
Folk kom nÄ langveisfra for Ä beundre rikdommen hans.
Han inngikk fredsavtaler med landene omkring
ved Ă„ gifte seg med prinsessene der.
Etter hvert hadde han tusen koner og tusen fredsavtaler.
Han ba til de utenlandske konenes guder
og glemte Ă„ be til Israels Gud.
Han bygde det store tempelet i Jerusalem.
Men folket mÄtte betale store skatter til kongen.
Da kong Salomo dĂžde, ble det opprĂžr i landet,
og kongeriket ble delt.
12Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i en mÞrk sky. 13Men nÄ har jeg bygd deg en praktfull bolig, et sted der du kan bo for alltid. 14SÄ snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. 15Han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin hÄnd har fullfÞrt det som han med sin munn lovet min far David da han sa: 16«Fra den dagen jeg fÞrte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by i alle Israels stammer for at det skulle bygges et hus der til bolig for mitt navn. Men jeg valgte David til Ä herske over mitt folk Israel.» 17Min far David hadde i sinne Ä bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud. 18Men Herren sa til min far David: «Da du hadde i sinne Ä bygge et hus for mitt navn, var hensikten god. 19Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sÞnn, som er av ditt eget kjÞtt og blod. Han skal bygge huset for mitt navn.» 20NÄ har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete pÄ Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud. 21Der har jeg sÞrget for et sted for paktkisten som inneholder den pakten som Herren sluttet med vÄre fedre da han fÞrte dem ut av Egypt. 22SÄ sto Salomo for Herrens alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene sine ut mot himmelen 23og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede pÄ jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere nÄr de ferdes helhjertet for ditt ansikt. 24Du har holdt det lÞftet du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hÄnd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag. 25SÄ hold nÄ, Herre, Israels Gud, det lÞftet du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din Êtt til Ä sitte pÄ Israels trone for mitt ansikt, sÄ sant dine sÞnner akter pÄ sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik som du har gjort.» 26La det nÄ stÄ fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! 27Men bor Gud virkelig pÄ jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd! 28Vend deg mot din tjeners bÞnn og hans rop om nÄde, Herre, min Gud! HÞr det ropet og den bÞnnen som din tjener bÊrer fram for deg i dag. 29La dine Þyne vÄke over dette huset natt og dag, over det stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. HÞr de bÞnnene som din tjener bÊrer fram, vendt mot dette stedet! 30Ja, hÞr bÞnnen om nÄde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! HÞr dem i himmelen der du bor, hÞr og tilgi!