9Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud. 10Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet. 11Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold. 12Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse. 13Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 14Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig. 15Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. 16Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk. 17Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. 18Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. 19Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være. 20Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet. 21Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.» 22Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han. 1Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For du er den eneste jeg i denne tid har sett som er rettferdig for meg. 2Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn sammen, og av alle dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn sammen, 3av himmelens fugler på samme måte, sju par, hann og hunn, for å holde hver art på hele jorden i live. 4For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utslette fra jorden alt som finnes, alt jeg har laget.» 5Og Noah gjorde alt som Herren hadde pålagt ham. 6Noah var 600 år da storflommen kom over jorden. 7Så gikk Noah inn i arken sammen med sønnene, sin kone og svigerdøtrene, for å komme unna vannet fra storflommen. 8Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken, 9kom to og to, hann og hunn, inn til Noah i arken, slik Gud hadde pålagt Noah. 10Og etter sju dager skjedde det. Da kom vannet fra storflommen over jorden. 11I det året Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder i det store dypet fram, og himmelens sluser åpnet seg. 12Og det regnet over jorden i førti dager og førti netter. 13Nettopp på denne dagen gikk Noah og sønnene hans, Sem, Ham og Jafet, inn i arken sammen med Noahs kone og de tre svigerdøtrene hans, 14både de og alle slags ville dyr, alle slags fe, alle slags kryp som det kryr av på jorden, og alle slags fugler, alt som har vinger å fly med. 15De kom inn til Noah i arken, to og to av alt som er av kjøtt og blod, alt som har livsånde i seg. 16De som kom, hann og hunn av alt som er av kjøtt og blod, gikk inn slik Gud hadde pålagt Noah. Og Herren lukket igjen etter ham. 17Da kom storflommen over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. 18Vannet flommet og steg høyt over jorden, og arken drev omkring på vannet. 19Veldig og mektig flommet vannet over jorden og skjulte alle høye fjell under himmelen. 20Femten alen steg vannet over fjellene, og fjellene ble skjult. 21Da omkom alt levende som det krydde av på jorden, både fugler og fe og ville dyr og alt myldrende kryp på jorden, og alle mennesker. 22Alt som hadde livspust i nesen, alt levende på landjorden, døde. 23Han utslettet alt som fantes på jorden, fra mennesker til fe, kryp og himmelens fugler, alt ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken, ble tilbake. 24Og vannet flommet over jorden i 150 dager. 1Men Gud tenkte på Noah og alle ville dyr og alt fe som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. 2Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, regnet fra himmelen stanset, 3og vannet trakk seg bort fra jorden litt etter litt. Etter 150 dager begynte vannet å minke. 4Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. 5Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. 6Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde laget på arken, 7og sendte ut ravnen. Den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden. 8Så sendte han ut duen for å se om det var blitt mindre vann på jordoverflaten. 9Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile foten, og vendte tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. 10Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. 11Duen kom til ham i kveldingen, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var blitt mindre vann på jorden. 12Og han ventet sju dager til. Så sendte han ut duen, og da vendte den ikke tilbake til ham mer. 13I det året Noah fylte 601 år, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut. Og se, jordoverflaten hadde tørket opp. 14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden tørr. 15Og Gud talte til Noah: 16«Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og dine svigerdøtre sammen med deg! 17Alle dyrene som er hos deg, alt levende, både fugler og fe og alt kryp som det kryr av på jorden, skal du ta med deg. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange.» 18Så gikk Noah ut sammen med sine sønner og sin kone og sine svigerdøtre. 19Og alle ville dyr og alt fe og alle fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, art etter art, gikk ut av arken. 20Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21Og Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. 22Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

Les i nettbibelen