Hei!
Sveip til sidene for Ă„ velge historie, og bla deretter ned for Ă„ lese og hĂžre historien.
I sprÄkvelgeren oppe til hÞyre kan du velge mellom bokmÄl, nynorsk og samisk tekst.
Da Moses dĂžde, ble Josva leder for Israels folk.
Josva fĂžrte folket inn i landet som Gud hadde lovet dem.
Men fÞrst mÄtte de krysse elva Jordan,
som flommet over sine bredder pÄ denne tiden.
En natt mens de lÄ i leir ved Jordan,
sendte Josva i hemmelighet to spioner til byen Jeriko
som lÄ pÄ den andre siden av elva.
Spionene klatret opp langs bymuren.
Helt Ăžverst, inne i muren, var det et hus.
Der bodde det en kvinne som het Rahab.
Hun var snill mot dem og ga dem mat.
I all hast gjemte hun dem under halmen oppe pÄ taket
da kongens menn kom for Ă„ lete etter spionene.
Rahab lurte vaktene og sa at de fremmede hadde reist.
Om natten firte hun spionene ned fra vinduet med et tau.
«Vi har hÞrt om hvordan Gud hjalp dere
gjennom SivsjÞen og Þrkenen», sa hun til dem.
«Da mistet vi motet pÄ grunn av dere.
Men nÄr dere inntar Jeriko: spar min familie og meg!
Vis oss godhet, slik jeg har gjort godt mot dere!»
Da ba de henne binde en rĂžd snor i vinduet,
som tegn pÄ at folk i dette huset skulle vÊre beskyttet.
Spionene kom tilbake til Josva og fortalte hva de visste om byen.
«Tiden er inne», sa Josva. «Vi krysser Jordan.»
Han ba prestene gÄ fÞrst med paktkisten mellom seg.
Og i det samme fĂžttene deres berĂžrte vannflaten,
stanset flomvannet ovenfra
og sto som en voll langt borte.
Israels folk krysset elva pÄ tÞrr grunn.
Folk i byene omkring hĂžrte om underet, og de skalv.
En dag gikk Josva litt for seg selv.
Da mÞtte han en mann med lÞftet sverd i hÄnden.
«Er du med oss eller med fiendene vÄre?» spurte Josva.
«Nei, jeg er fÞreren for Herrens hÊr», svarte mannen.
«NÄ er jeg kommet.»
Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden,
for han skjĂžnte han hadde mĂžtt en engel.
Da Josva kom tilbake til folket,
sa han: «Jeg vet at Jeriko skal bli vÄr.
Men vi skal ikke sloss for Ă„ ta byen.
Vi skal gÄ og blÄse i horn.»
Folket gjorde som han sa.
De sloss ikke, men gikk i stedet rundt bymuren
med paktkisten pÄ skuldrene mens de blÄste i bukkehorn.
Slik gjorde de en gang om dagen i seks dager.
Den sjuende dagen gikk de sju ganger rundt byen.
Da prestene blÄste i bukkehornene den sjuende gangen,
ropte hele folket hĂžyt.
I det samme styrtet muren ned,
og folket gikk rett inn i byen.
Jeriko ble lagt i grus,
men Rahab og familien hennes ble berget.
1Jeriko var lukket og stengt for israelittene. Ingen gikk ut, og ingen gikk inn. 2Men Herren sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender. 3Dere skal omringe byen; alle krigerne skal gÄ rundt byen én gang. Det skal du gjÞre i seks dager. 4Sju prester skal bÊre sju bukkehorn foran paktkisten. PÄ den sjuende dagen skal dere gÄ sju ganger rundt byen, og prestene skal blÄse i bukkehornene. 5NÄr hornet lyder, nÄr dere hÞrer stÞtet fra bukkehornene, skal hele folket sette i et hÞyt rop. Da skal bymuren styrte sammen, sÄ hver og en kan gÄ rett inn i byen.» 6Josva, Nuns sÞnn, kalte prestene til seg og sa til dem: «LÞft opp paktkisten. Sju prester skal bÊre sju bukkehorn foran Herrens kiste.» 7Til folket sa han: «GÄ rundt byen! Krigerne skal gÄ foran Herrens kiste.» 8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran Herren og blÄste i hornene, mens Herrens paktkiste fulgte etter dem. 9Krigerne gikk foran prestene som blÄste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet. 10Josva hadde befalt folket: «La det ikke hÞres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres fÞr den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11SÄ lot han Herrens paktkiste bli fÞrt én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der. 12Neste morgen sto Josva tidlig opp, og prestene lÞftet opp Herrens kiste. 13De sju prestene som bar de sju bukkehornene, gikk foran Herrens kiste og blÄste hele tiden i hornene. Krigerne gikk foran dem, baktroppen fulgte etter Herrens kiste, og hornene ljomet hele tiden. 14De gikk én gang rundt byen denne andre dagen og vendte sÄ tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager. 15Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk pÄ samme mÄten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen. 16Den sjuende gangen prestene blÄste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For Herren har gitt dere byen. 17Byen og alt som er i den, skal vÊre bannlyst og tilfalle Herren. Bare den prostituerte Rahab skal fÄ leve, hun og alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte mennene vi sendte ut. 18Pass dere for det som er bannlyst, sÄ dere ikke fristes til Ä ta av det. For da blir ogsÄ Israels leir bannlyst, og dere fÞrer ulykke over den. 19Alt sÞlv og gull og alle gjenstander av kobber og jern skal gjÞres hellig for Herren og bringes til Herrens skattkammer.» 20Folket ropte mens prestene blÄste i bukkehornene. SÄ snart folket hÞrte lyden av hornene, satte de i et hÞyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. SÄ inntok de byen.