Samuel

Hanna fikk ingen barn.
Hun gikk til tempelet i Sjilo og ba:
«Gud, ikke glem meg!
La meg fÄ en sÞnn,
sÄ skal han tjene deg hele livet!»

Gud hĂžrte Hannas bĂžnn.
FÞr et Är var gÄtt, fÞdte hun,
og hun kalte gutten for Samuel.
Navnet betyr «Gud har hÞrt».

Da Samuel var tre Ă„r gammel,
tok moren ham med til Sjilo.
Hun sa: «Du skal bo her i tempelet,
men jeg kommer tilbake og besÞker deg.»
SĂ„ gikk hun, og Samuel ble igjen i tempelet.

Han hjalp den gamle presten.
De tente lysene i den sju-armede lysestaken.
Han sov ved paktkisten og passet pÄ den.
Det gikk noen Ă„r.

En natt vÄknet Samuel av at Gud ropte pÄ ham.
Han sto opp av sengen og lĂžp inn til presten.
«Her er jeg», sa han. «Du ropte pÄ meg.»
Men presten sa: «Nei, jeg ropte ikke pÄ deg.
GÄ og legg deg igjen.»

Samuel gjorde som presten sa, og sovnet.
Da hÞrte han Guds stemme igjen: «Samuel!»
Han sto opp og lĂžp inn til presten.
«Her er jeg», sa han. «Du ropte pÄ meg.»
Men presten svarte: «Nei, jeg ropte ikke pÄ deg, min sÞnn.
GÄ tilbake og legg deg.»

Samuel gikk tilbake til sengen sin,
men det samme skjedde igjen.
Han hĂžrte navnet sitt, lĂžp inn til presten,
sa: «Her er jeg», og da forsto presten det.
Han forsto at det var Gud som ropte pÄ gutten.
Presten sa: «GÄ og legg deg!
Og roper han pÄ deg igjen, skal du svare:
Tal, Herre, din tjener hÞrer!»

SÄ gikk Samuel og la seg pÄ plassen sin.
Da kom Gud, stilte seg foran ham
og ropte som fÞr: «Samuel, Samuel!»
Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hÞrer!»
Gud talte til Samuel
og ba ham Ă„ fortelle videre hva Gud hadde sagt.
Det gjorde Samuel.
Slik ble han Guds profet.

Hele livet lyttet han til Guds stemme
og fortalte folket hva Gud hadde sagt.

Klikk for Ă„ Ă„pne i nytt vindu

Les historien i Bibelen

1Gutten Samuel gjorde nĂ„ tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det fĂ„. 2SĂ„ var det en gang Eli lĂ„ og sov pĂ„ den faste plassen sin. Øynene hans var sĂ„ svake at han ikke kunne se. 3Guds lampe var ennĂ„ ikke sluknet, og Samuel lĂ„ i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto. 4Da ropte Herren pĂ„ Samuel. Han svarte: «Her er jeg», 5og lĂžp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte pĂ„ meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke pĂ„ deg. GĂ„ og legg deg igjen!» SĂ„ gikk han og la seg. 6Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte pĂ„ meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, min sĂžnn. GĂ„ tilbake og legg deg!» 7Samuel kjente ennĂ„ ikke Herren, for Herrens ord var ennĂ„ ikke blitt Ă„penbart for ham. 8SĂ„ ropte Herren en tredje gang pĂ„ Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte pĂ„ meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte pĂ„ gutten, 9og han sa til Samuel: «GĂ„ og legg deg! Og roper han pĂ„ deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hĂžrer!» SĂ„ gikk Samuel og la seg pĂ„ plassen sin. 10Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som fĂžr: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hĂžrer!» 11Herren sa til Samuel: «NĂ„ vil jeg gjĂžre noe i Israel som fĂ„r det til Ă„ ringe for Ăžrene pĂ„ hver den som hĂžrer om det. 12Den dagen lar jeg Eli bli rammet av alt det jeg har varslet om hans hus, fra fĂžrst til sist. 13Jeg har kunngjort for ham at jeg vil dĂžmme hans hus for alle tider. For han kjente til synden – at hans sĂžnner forbannet Gud. Likevel talte han dem ikke til rette. 14Derfor har jeg sverget mot Elis hus: Aldri skal deres skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.» 15Samuel ble liggende til det ble morgen. Da Ă„pnet han dĂžrene til Herrens hus; men han vĂ„get ikke Ă„ fortelle Eli om synet. 16Da ropte Eli pĂ„ ham og sa: «Samuel, min sĂžnn!» «Her er jeg», svarte han. 17Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! MĂ„tte Gud la det gĂ„ deg ille bĂ„de nĂ„ og siden hvis du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.» 18SĂ„ fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han mĂ„ gjĂžre det han synes er best.» 19SĂ„ vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle makteslĂžse til jorden. 20Da forsto hele Israel fra Dan til Beer-Sjeba at Samuel var betrodd Ă„ vĂŠre profet for Herren. 21Herren fortsatte Ă„ vise seg i Sjilo; der Ă„penbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.

Les i nettbibelen