Jairus' datter


Jesus og disiplene hadde vÊrt ute pÄ sjÞen.
NĂ„ var de kommet i land,
og de trakk bÄten opp pÄ stranda.
Men folk strĂžmmet til rundt dem.
De ville sÄ gjerne hÞre hva Jesus hadde Ä si.

Da kom en mann som het Jairus.
Han pleide Ă„ lede gudstjenestene i synagogen.
Han var blek i kinnene og redd i Ăžynene.
Han kastet seg ned for fĂžttene til Jesus og sa:
«Min lille datter holder pÄ Ä dÞ.
Kom og legg hendene dine pÄ henne,
sÄ hun kan leve!»

Jesus gikk med Jairus.
Men det tok sin tid,
for hele folkemengden fulgte etter.
De trengte seg inn pÄ Jesus fra alle kanter,
sÄ verken Jesus eller disiplene kom seg av flekken.

Da kom det folk fra Jairus’ hus med dĂ„rlig nytt.
De sa: «Jairus, datteren din er dÞd.
Du trenger ikke Ä bry mesteren mer.»
Men Jesus sa til ham: «Ikke vÊre redd! Bare tro!»

SĂ„ ba Jesus disiplene og folkemengden om Ă„ bli igjen.
Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes,
de tre disiplene han var mest sammen med.
De fulgte etter Jairus opp til huset hans.

Hjemme hos Jairus var det mye folk.
De grÄt hÞylytt, som skikken var nÄr noen dÞde.
«Hvorfor grÄter dere og roper av sorg?» spurte Jesus.
«Barnet er ikke dÞdt, hun sover.»
De bare lo av ham.

«Ut med dere!» sa han.
Bare foreldrene og de tre disiplene fikk bli.
De gikk inn der jenta lÄ.
Hun var tolv Ă„r gammel.

Jesus tok den lille hÄnden hennes i sin og sa:
«Talita kumi»
- det betyr: Lille jente, stÄ opp!
Straks reiste hun seg og gikk omkring.
Foreldrene kunne ikke tro sine egne Ăžyne.
«Gi henne litt mat», sa Jesus og smilte.

Klikk for Ă„ Ă„pne i nytt vindu

Les historien i Bibelen

21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med bÄten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjÞen, 22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for fÞttene hans 23og bÞnnfalt ham: «Min lille datter holder pÄ Ä dÞ. Kom og legg hendene pÄ henne sÄ hun kan bli frisk og fÄ leve.» 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn pÄ ham. 25Det var en kvinne der som hadde hatt blÞdninger i tolv Är. 26Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten Ä bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde fÄtt hÞre om Jesus og kom nÄ bakfra i folkemengden og rÞrte ved kappen hans. 28For hun tenkte: «Om jeg sÄ bare fÄr rÞre ved klÊrne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blÞdningen, og hun kjente pÄ kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rÞrte ved klÊrne mine?» 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn pÄ deg, og sÄ spÞr du hvem som rÞrte ved deg!» 32Men Jesus sÄ seg omkring for Ä fÄ Þye pÄ den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. GÄ bort i fred. Du skal vÊre frisk og kvitt plagen din.» 35Mens han ennÄ talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er dÞd. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hÞrte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37NÄ lot han ingen andre fÞlge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han sÄ alt oppstyret og folk som grÄt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor stÞyer og grÄter dere? Barnet er ikke dÞdt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lÄ. 41SÄ tok han barnet i hÄnden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: StÄ opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv Är gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han pÄla dem strengt at ingen mÄtte fÄ vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe Ä spise.

Les i nettbibelen