Ny reise til Egypt (1 Mos 43,1-44,34)
Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

-
Hundre viktige bibeltekster
- I begynnelsen
- Abraham, Isak og Jakob
- Fortellingen om Josef
- Moses og utgangen fra Egypt
- Budene og det lovede landet
- Dommertiden
- Israels vekst
- Israels fall
- Salmer og ordsprÄk
- Profetene
- Det levende Ordet
- Jesus underviser
- Jesus gjĂžr under
- Jesus og korset
- Den kristne menigheten
- Paulus' misjonsreiser
- Paulus og menighetene
- Paulus til menighetslederne
- Apostlenes lĂŠre
- Ă penbaringen
1HungersnÞden lÄ tungt over landet. 2Da de hadde brukt opp kornet de hadde hentet i Egypt, sa faren til dem: «Dra av sted igjen og kjÞp litt mat til oss!» 3Men Juda svarte: «Mannen advarte oss og sa: Dere fÄr ikke tre fram for meg hvis ikke broren deres er med dere. 4Hvis du sender broren vÄr med oss, skal vi dra ned og kjÞpe mat til deg. 5Men hvis du ikke gjÞr det, drar vi ikke. For mannen sa til oss: Dere fÄr ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.» 6Da sa Israel: «Hvorfor gjorde dere meg ondt ved Ä fortelle mannen at dere har enda en bror?» 7De svarte: «Mannen spurte oss nÞye ut bÄde om oss selv og om slekten vÄr. Han sa: Lever faren deres ennÄ? Har dere noen bror? Og vi svarte pÄ det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Kom hit med broren deres!» 8Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! La oss bryte opp og dra av sted, sÄ vi kan leve og ikke dÞ, bÄde vi, du og barna vÄre. 9Jeg skal garantere for ham, du kan kreve ham igjen av min hÄnd. Kommer jeg ikke tilbake med ham og stiller ham fram for deg, vil jeg vÊre skyldig for deg hele mitt liv. 10Hadde vi ikke ventet sÄ lenge, kunne vi nÄ vÊrt fram og tilbake to ganger.» 11Da sa deres far Israel til dem: «Er det ingen annen rÄd, sÄ gjÞr slik: Ta med i sekkene deres en gave til mannen, noe av det beste som finnes i landet, litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasjnÞtter og mandler! 12Og ta dobbelt sÄ mange penger med dere, sÄ dere kan levere tilbake de pengene dere fikk igjen, de som lÄ Þverst i sekkene. Kanskje det var en feiltagelse. 13Ta sÄ broren deres, bryt opp og vend tilbake til mannen! 14MÄtte Gud, Den veldige, la dere finne barmhjertighet hos denne mannen, sÄ han sender med dere den andre broren deres og Benjamin. Skal jeg bli barnlÞs, sÄ blir jeg barnlÞs.» 15SÄ tok mennene med seg denne gaven, dobbelt sÄ mange penger, og Benjamin. De brÞt opp og dro ned til Egypt og trÄdte fram for Josef. 16Da Josef sÄ at Benjamin var med dem, sa han til bestyreren for huset sitt: «FÞr disse mennene hjem, slakt og gjÞr i stand, for de skal spise hos meg ved middagstid!» 17Mannen gjorde som Josef sa. Han tok dem med inn i Josefs hus. 18Men da de ble fÞrt inn i Josefs hus, ble de redde. De sa: «Det er vel pÄ grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene vÄre forrige gang, at vi blir fÞrt hit. NÄ kan de overfalle oss, kaste seg over oss, gjÞre oss til slaver og ta eslene vÄre.» 19De gikk bort til bestyreren for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset. 20«Unnskyld oss, herre», sa de, «vi har vÊrt her nede en gang fÞr og kjÞpt mat. 21Men da vi slo leir for natten og Äpnet sekkene vÄre, fant hver av oss pengene Þverst i sekken, vÄre egne penger i sin fulle vekt. NÄ har vi dem med oss tilbake. 22Vi har ogsÄ med oss mer penger til Ä kjÞpe mat for. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene vÄre.» 23Da sa han: «Fred vÊre med dere, vÊr ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres har jeg fÄtt.» SÄ fÞrte han Simon ut til dem. 24Siden fÞrte mannen dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann sÄ de fikk vasket fÞttene, og han ga fÎr til eslene deres. 25Og de gjorde gaven klar fÞr Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hÞrt at de skulle spise der. 26SÄ kom Josef hjem, og de bar fram gaven de hadde med seg inn i huset, og kastet seg til jorden for ham. 27Han spurte hvordan det sto til med dem. SÄ sa han: «StÄr det bra til med den gamle faren deres, som dere snakket om? Lever han ennÄ?» 28«Ja», svarte de, «det stÄr bra til med vÄr far, din tjener. Han lever ennÄ.» De bÞyde seg og kastet seg ned for ham. 29Da fikk han Þye pÄ Benjamin, sin bror, og sa: «Er dette den yngste broren deres, som dere fortalte meg om? Gud vÊre deg nÄdig, min sÞnn!» 30Josef skyndte seg bort, for kjÊrligheten til broren blusset opp i ham, sÄ han mÄtte grÄte. Derfor gikk han inn i kammeret sitt og grÄt. 31SÄ vasket han ansiktet og gikk ut igjen. Han la bÄnd pÄ seg og sa: «Sett fram maten!» 32De satte fram for ham og for brÞdrene og for de egypterne som spiste hos ham, hver for seg. For egypterne kunne ikke spise med hebreerne; det var avskyelig for dem. 33BrÞdrene fikk sitte rett foran Josef, den eldste Þverst og den yngste nederst. Da sÄ de forundret pÄ hverandre. 34Han lot dem fÄ av rettene pÄ sitt eget bord, og han lot Benjamin fÄ fem ganger sÄ mye som de andre. Og de drakk seg fulle sammen med ham. 1Siden sa Josef til bestyreren for huset sitt: «Fyll sekkene til disse mennene med korn, sÄ mye de orker Ä bÊre, og legg pengene til hver av dem Þverst i sekken! 2Legg sÄ begeret mitt, sÞlvbegeret, Þverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans!» Og han gjorde som Josef sa. 3Da det ble lyst neste morgen, ble de sendt av sted med eslene sine. 4De dro ut av byen, men var ikke kommet langt fÞr Josef sa til bestyreren: «Sett etter mennene! NÄr du tar dem igjen, skal du si: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt? 5Er ikke dette det begeret som min herre drikker av, og som han spÄr i? Det er ondt, det dere har gjort!» 6Han tok dem igjen og sa dette til dem. 7Men de svarte ham: «Hvorfor sier vÄr herre dette? Det kunne ikke falle dine tjenere inn Ä gjÞre noe slikt! 8Se, pengene som vi fant Þverst i sekkene vÄre, tok vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi stjele sÞlv eller gull fra din herres hus? 9Den av tjenerne dine som begeret blir funnet hos, skal dÞ, og vi andre skal vÊre slaver for vÄr herre.» 10Han svarte: «Det skal bli som dere sier denne gangen ogsÄ. Den som begeret blir funnet hos, skal vÊre slaven min, dere andre skal vÊre uten skyld.» 11SÄ skyndte de seg og lÞftet sekkene ned pÄ jorden og Äpnet hver sin sekk. 12Han undersÞkte dem, begynte hos den eldste og endte hos den yngste. Og begeret ble funnet i sekken til Benjamin. 13Da flerret de klÊrne sine, lesset pÄ hvert sitt esel og vendte tilbake til byen. 14Da Juda og brÞdrene kom inn i Josefs hus, var Josef der ennÄ. Og de kastet seg til jorden for ham. 15Josef sa til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spÄ?» 16«Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si? Hvordan kan vi vise at vi er uskyldige? Gud har funnet skyld hos dine tjenere. NÄ er vi slavene dine, herre, bÄde vi og han begeret ble funnet hos.» 17Men Josef sa: «Det kunne ikke falle meg inn Ä gjÞre slikt! Mannen som hadde begeret, skal vÊre min slave. Dere andre kan dra opp til deres far.» 18Da gikk Juda bort til ham og sa: «VÊr sÄ snill, herre, hÞr hva din tjener har Ä si, og bli ikke sint pÄ din tjener, du er jo som farao selv. 19Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror? 20Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt pÄ sine gamle dager. Guttens bror er dÞd, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham. 21Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med ham sÄ jeg kan se ham med egne Þyne! 22Men vi svarte vÄr herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjÞr han det, dÞr faren. 23Men du sa til tjenerne dine: Kommer ikke den yngste broren hit sammen med dere, skal dere ikke fÄ tre fram for meg. 24Da vi kom hjem til vÄr far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre. 25Han sa: Dra av sted igjen og kjÞp litt mat til oss. 26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned uten at den yngste broren vÄr er med. Drar vi uten broren vÄr, fÄr vi ikke se mannen. 27Da sa vÄr far, din tjener, til oss: Dere vet at min kone fÞdte meg to sÞnner. 28Den ene ble borte for meg. Jeg sa at han sikkert var revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden. 29Om dere ogsÄ tar denne fra meg og det skulle hende ham en ulykke, da sender dere meg grÄhÄret og sorgtung ned i dÞdsriket. 30Kommer jeg nÄ til min far, din tjener, uten gutten som han er knyttet til med hele sin sjel, 31da dÞr han nÄr han ser at gutten ikke er med oss. Dine tjenere kommer til Ä sende vÄr far og din tjener grÄhÄret og sorgtung ned i dÞdsriket. 32For jeg, din tjener, garanterte for unggutten hos far og sa: Kommer jeg ikke tilbake til deg med ham, er jeg skyldig for min far hele mitt liv. 33La nÄ din tjener bli igjen som slave for min herre i stedet for gutten. SÄ kan han dra opp sammen med brÞdrene sine. 34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til faren min uten gutten og se den sorg som da ville ramme ham?»