Livet i menigheten (Apg 3,1-4,37)

1Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. 2Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. 3Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. 4De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» 5Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. 6Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» 7Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, 8han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. 9Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud. 10De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. 11Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet hele folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. 12Da Peter så det, begynte han å tale til folket:«Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå? 13Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri. 14Dere fornektet Den hellige og rettferdige og ba om å få løslatt en morder. 15Men livets opphavsmann drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde, det er vi vitner om. 16Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se. 17Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som rådsherrene deres. 18Men slik oppfylte Gud det han hadde latt alle profetene forkynne på forhånd, at hans Messias skulle lide. 19Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. 20Da skal det komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. 21Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn. 22Moses har sagt: ‘Herren Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. Ham skal dere høre på i alt det han sier til dere. 23Hver og en som ikke hører på denne profeten, skal utryddes av folket.’ 24Ja, alle profetene som har talt, helt fra Samuel av, har forkynt det som skjer i disse dager. 25Dere er barn av profetene og har del i den pakten som Gud opprettet med fedrene deres da han sa til Abraham: ‘ I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.’ 26Gud lot sin tjener stå fram for dere først og sendte ham for å velsigne dere når hver og en vender om fra sin ondskap.» 1Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, 2som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. 3De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent. 4Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen. 5Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem. 6Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene. 7De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?» 8Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket! 9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, 10så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. 12Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» 13Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, 14og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. 15De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre. 16De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. 17Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.» 18De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn. 19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. 20Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd. 22Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år. 23Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. 24Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far: Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 26Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og hans Salvede. 27Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – 28alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje. 29Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. 30Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.» 31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. 32Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. 33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. 34Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. 36Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. 37Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.