Gideons seier (Dom 6,1-7,25)

1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren dem i hendene på midjanittene i sju år. 2Midjanittene beholdt makten over Israel. For å komme unna Midjan laget israelittene seg de tilfluktsstedene som er i fjellene, både huler og fjellborger. 3Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og folkene fra øst og gikk til angrep på dem. 4De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gaza. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke en sau eller en okse eller et esel. 5For de kom med buskap og telt som svermer av gresshopper. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. De kom for å ødelegge landet. 6Israel ble helt utarmet av midjanittene, og israelittene ropte til Herren. 7Da israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene, 8sendte Herren en profet til dem. Han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset. 9Jeg berget dere ut av hendene på egypterne og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og ga dere landet deres. 10Jeg sa til dere: «Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, som eide landet dere bor i.» Men dere ville ikke høre på meg. 11Da kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge kornet fra midjanittene. 12Da viste Herrens engel seg for ham og sa til ham: « Herren er med deg, du djerve kriger.» 13Gideon svarte ham: «Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor blir det av alle hans under, de som fedrene våre fortalte oss om? De sa at det var Herren som brakte oss opp fra Egypt. Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midjanittene.» 14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» 15Gideon sa til ham: «Hør, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.» 16Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» 17Og han sa til ham: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg. 18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake! Jeg skal hente en offergave og sette den fram for deg.» Han svarte: «Jeg blir her til du kommer tilbake.» 19Gideon gikk og gjorde i stand et geitekje, så tok han en efa mel og bakte usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut under eiketreet og satte det fram for ham. 20Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på klippen her og hell suppen over!» Han gjorde det. 21Så rakte Herrens engel fram spissen av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for øynene på ham. 22Da forsto Gideon at det var Herrens engel.Gideon ropte: «Ve meg, min Gud og Herre! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!» 23Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» 24Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten. 25Samme natt sa Herren til Gideon: «Ta ungoksen som din far eier, og den andre oksen, den som er sju år gammel! Riv ned din fars Baal-alter og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av. 26Så skal du på fastsatt måte bygge et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen. Ta den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-stolpen som du har hugget ned.» 27Gideon tok med seg ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men han var redd for familien sin og folket i byen; derfor gjorde han det ikke om dagen, men om natten. 28Da folk i byen sto opp om morgenen, se, da var Baal-alteret revet og Asjera-stolpen som sto ved siden av, hugget ned. På det nybygde alteret var den andre oksen blitt ofret. 29Da sa de seg imellom: «Hvem kan ha gjort dette?» Da de undersøkte og spurte seg for, ble det sagt at det var Gideon, sønn av Joasj, som hadde gjort det. 30Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal-alteret og hugget ned Asjera-stolpen som sto ved siden av det.» 31Men Joasj sa til alle som sto omkring ham: «Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe ham? Den som strider for ham, skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud, så la ham stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans.» 32Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham, siden han har revet ned alteret hans!» 33Alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg. De satte over Jordan og slo leir på Jisreel-sletten. 34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i horn, og Abieser-slekten samlet seg og fulgte ham. 35Så sendte han budbringere omkring i hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham, de også. Han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom og sluttet seg til de andre. 36Da sa Gideon til Gud: «Om du vil berge Israel ved min hånd, som du har sagt, 37så se hit: Nå legger jeg denne nyklipte ullen her på treskeplassen. Faller det dugg bare på ullen mens hele marken er tørr, da vet jeg at det er ved min hånd du vil berge Israel, slik som du har sagt.» 38Og slik gikk det. Da Gideon sto opp neste morgen og vred opp ullen, presset han så mye dugg ut av den at det ble en skål full av vann. 39Da sa han til Gud: «La ikke vreden flamme opp mot meg om jeg taler enda en gang. Jeg ville gjerne gjøre prøven med ullen en gang til. La nå ullen alene være tørr, mens det faller dugg på hele marken.» 40Og den natten gjorde Gud det slik: Ullen holdt seg tørr, men hele marken var duggvåt. 1Jerubbaal, det er Gideon, dro tidlig ut, og hele hæren med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midjanittenes leir lå nord for Gideon, ved More-haugen nede på sletten. 2Da sa Herren til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dem. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget! 3Rop nå så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og vende hjem fra Gilead-fjellet!» Da var det tjueto tusen mann som dro, og ti tusen ble igjen. 4Men Herren sa til Gideon: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Når jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, så skal han bli med. Men sier jeg: Denne skal ikke gå med deg, så skal han ikke være med.» 5Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Herren sa til ham: «Alle som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunder gjør, skal du stille opp for seg, og på samme måte alle som legger seg på kne for å drikke.» 6De som lepjet vann fra hånden, var tre hundre i tallet. Alle de andre la seg på kne og drakk. 7Da sa Herren til Gideon: «Med de tre hundre som lepjet, skal jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i dine hender. Resten av hæren kan dra hver til sitt.» 8De overtok matforsyningen og bukkehornene fra resten av hæren. Så sendte Gideon alle de andre israelittene hjem til sine egne telt, men han beholdt tre hundre mann. Midjanittenes leir lå lenger nede i dalen. 9Den natten sa Herren til ham: «Stå opp og gå ned til leiren! Jeg gir den i dine hender. 10Men er du redd, skal du først gå ned sammen med Pura, tjenestegutten din. 11Lytt til det de sier, så får du styrke nok i hendene til å dra ut mot leiren.» Da gikk han og tjeneren Pura ned til leiren, så langt som til forpostene utenfor. 12Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå nede i dalen så tett som gresshopper. Kamelene deres var det ikke tall på; de var som sandkorn på havets strand. 13Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: «Du, jeg har hatt en drøm om at et byggbrød kom trillende ned mot midjanittenes leir. Da det kom fram, støtte det mot teltet så det veltet og ble snudd opp ned, og der ble det liggende.» 14Da svarte kameraten hans: «Det der kan ikke være noe annet enn sverdet til israelitten Gideon, sønn av Joasj. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hender.» 15Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt, og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til israelittenes leir og sa: «Stå opp! For Herren har gitt midjanittleiren i deres hender.» 16Så delte han de tre hundre mennene i tre flokker. Han ga alle bukkehorn og tomme krukker i hendene, og fakler til å ha inni krukkene. 17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør. 18Når jeg og alle som er med meg, blåser i bukkehorn, skal dere også blåse i bukkehorn rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!» 19Gideon og de hundre mennene som fulgte med ham, kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte; vaktpostene var nettopp satt ut. Da blåste de i bukkehornene og knuste krukkene som de hadde med seg. 20Alle tre flokkene blåste i bukkehorn og knuste krukkene sine. Faklene holdt de i venstre hånd, og i høyre hadde de bukkehornene som de blåste i. Og de ropte: «Sverd for Herren og for Gideon!» 21Men de ble stående hver mann på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp fram og tilbake og sprang skrikende bort. 22Da de tre hundre blåste i bukkehornene, gjorde Herren det slik at alle i leiren løftet sverd mot hverandre. De flyktet til Bet-Hasjitta, i retning Serera, til utkanten av Abel-Mehola ved Tabbat. 23Da samlet israelittene seg til strid, fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og satte etter midjanittene. 24Over hele Efraim-fjellet sendte Gideon budbærere som skulle si: «Dra ned og møt midjanittene. Avskjær dem fra elven helt ned til Bet-Bara ved Jordan!» Hver eneste mann i Efraim ble utkommandert, og de avskar dem fra elven helt ned til Bet-Bara og Jordan. 25De fanget to midjanitthøvdinger, Oreb og Seeb. Oreb drepte de på Oreb-klippen, Seeb drepte de ved Seebs pressekum. Så satte de etter midjanittene. Hodene av Oreb og Seeb brakte de til Gideon på den andre siden av Jordan.