Samson (Dom 13,1-16,31)

1Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren dem i hendene på filisterne i førti år. 2Det var en mann fra Sora, fra Dan-slekten, han het Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. 3Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn. 4Pass derfor på at du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent! 5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hodet hans, for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Med ham skal frigjøringen av Israel fra filisterne begynne.» 6Kvinnen gikk til mannen sin og sa: «Det kom en gudsmann til meg. Han så ut slik som Guds engel ser ut, og fylte meg med stor frykt. Jeg spurte ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke hva han het. 7Han sa til meg: Du skal unnfange og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk og spis ikke noe urent! For gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv til den dagen han dør.» 8Da ba Manoah til Herren. «Hør meg, Herre», sa han. «La den gudsmannen du sendte, komme hit til oss igjen og fortelle oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.» 9Gud hørte Manoahs bønn. Guds engel kom igjen til kvinnen en gang hun satt ute på marken. Manoah, mannen hennes, var ikke med henne. 10Da skyndte kvinnen seg og løp av sted. Hun sa til mannen sin: «Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen.» 11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: «Er du den mannen som talte til min kone?» «Ja», svarte han. 12Da sa Manoah: «Når det nå går slik som du har sagt, hvordan skal vi da oppføre oss overfor gutten, og hva skal vi gjøre med ham?» 13Herrens engel svarte Manoah: «Alt det jeg nevnte for din kone, må hun passe seg for. 14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, må hun rette seg etter.» 15Da sa Manoah til Herrens engel: «Vil du ikke bli en stund så vi kan gjøre i stand et kje for deg?» 16Herrens engel sa til Manoah: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du gjøre i stand et brennoffer, skal du ofre det til Herren!» Manoah visste ikke at det var Herrens engel. 17Derfor spurte han Herrens engel: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?» 18Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er et underfullt navn!» 19Manoah tok nå kjeet og grødeofferet og ofret det der på berget til Herren, han som gjør under. Mens Manoah og hans kone sto og så på, 20hendte det noe. Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. 21Herrens engel viste seg ikke flere ganger for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel, 22og han sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.» 23Men hun svarte: «Om Herren ville drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss. Han hadde ikke latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slike ting som vi har hørt.» 24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25Og Herrens ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren, mellom Sora og Esjtaol. 1Samson dro ned til Timna. Der fikk han se en kvinne, en av filisternes døtre. 2Da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og mor: «I Timna så jeg en av døtrene til filisterne», sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» 3Foreldrene sa til ham: «Finnes det ikke døtre i slekten din eller en eneste kvinne i folket vårt, siden du vil gå og få deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til faren: «Henne må du la meg få, hun er den rette for meg.» 4Foreldrene skjønte ikke at dette kom fra Herren, og at han søkte en anledning til strid mot filisterne. På denne tiden hersket filisterne over Israel. 5Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de nådde vinmarkene utenfor byen, kom en ung løve brølende imot ham. 6Da kom Herrens ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje. Men han fortalte ikke til foreldrene hva han hadde gjort. 7Han dro ned og snakket med kvinnen, og Samson likte henne godt. 8En tid etter vendte han tilbake for å gifte seg med henne. Han tok av fra veien for å se etter løven han hadde drept. Da fant han en bisverm og honning i løvekroppen. 9Han skrapte honningen ut, tok den i hendene og spiste mens han gikk videre. Da han kom til foreldrene sine, ga han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvekroppen. 10Da hans far kom ned til kvinnen, holdt Samson en fest der, slik de unge mennene pleide å gjøre. 11Så snart de fikk se ham, valgte de tretti brudesvenner som fulgte ham. 12Samson sa da til dem: «La meg gi dere en gåte. Løser dere den og kommer til meg med svaret før de sju festdagene er omme, skal jeg gi dere tretti linskjorter og tretti festdrakter. 13Men kan dere ikke løse den, skal dere gi meg tretti linskjorter og tretti festdrakter.» De svarte: «Si fram gåten din, så vi får høre den.» 14Han sa til dem: «Fra en som eter, kom noe å ete, fra den sterke kom det søtt.»Så gikk det tre dager, men de hadde ikke svar på gåten. 15Den fjerde dagen sa de til Samsons brud: «Lokk mannen din til å gi oss svaret på gåten! Ellers brenner vi opp både deg og familien din. Dere har vel ikke bedt oss hit for å plyndre oss?» 16Da gikk bruden til Samson og gråt og bar seg: «Du elsker meg ikke», sa hun, «du hater meg visst. Du har gitt landsmennene mine en gåte, men du har ikke fortalt svaret til meg.» Han sa til henne: «Jeg har jo ikke engang sagt det til far og mor, og så skulle jeg si det til deg?» 17Men hun gråt og bar seg alle de sju dagene festen varte. Den sjuende dagen fortalte han henne svaret, siden hun plaget ham slik. Så løste hun gåten for landsmennene sine. 18Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham: «Hva er søtere enn honning, hva er sterkere enn løven?»Samson sa til dem: «Hadde dere ikke pløyd med kvigen min, hadde dere ikke løst gåten min.» 19Herrens ånd kom over ham, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann. Så tok han klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festdrakter. I fullt sinne dro han hjem igjen til sin far. 20Men Samsons kone ble gitt til den fremste av brudesvennene. 1En tid senere, en dag i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i rommet til min kone!» sa han. Men faren hennes lot ham ikke komme inn. 2Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne lenger, så jeg ga henne til brudesvennen din. Men lillesøsteren hennes er da mye vakrere. Kan du ikke ta henne i stedet?» 3Da sa Samson til dem: «Denne gangen er jeg fri for skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.» 4Så gikk Samson av sted og fanget tre hundre rever. Han fikk tak i fakler, bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar. 5Så tente han faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som sto på rot, ja, til og med vinmarker og olivenhager. 6Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk svarte: «Det er Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Han gjorde det fordi svigerfaren tok hans kone og ga til brudesvennen.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og faren hennes inne. 7Men Samson sa til dem: «Er det slik dere gjør, skal jeg ikke unne meg ro før jeg får hevnet meg på dere.» 8Han slo dem sønder og sammen, og det ble et stort mannefall. Siden gikk han ned til Etam-kløften og oppholdt seg der. 9Nå kom filisterne opp og slo leir i Juda, og de spredte seg utover i Lehi. 10Mennene i Juda spurte: «Hvorfor drar dere ut mot oss?» Filisterne svarte: «Vi er kommet for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss.» 11Da dro tre tusen judeere ned til Etam-kløften og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hvorfor har du gjort dette mot oss?» Han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.» 12Da sa de: «Vi er kommet hit for å binde deg og gi deg over i hendene på filisterne.» Samson sa: «Lov meg med ed at dere ikke vil overfalle meg.» 13«Nei», svarte de, «vi vil bare binde deg og gi deg over i deres hender. Vi skal ikke drepe deg.» Så bandt de ham med to nye reip og førte ham opp fra kløften. 14Da han kom til Lehi, sprang filisterne mot ham med høye rop. Da kom Herrens ånd over ham. Da var det som reipene om armene hans var brent lintråd, båndene løste seg opp i trevler og falt ned fra hendene hans. 15Så fant han et friskt kjevebein av et esel; det grep han og slo i hjel tusen mann med det. 16Da sa Samson: «Med kjeven av et esel slo jeg en flokk, ja, to, med kjeven av et esel slo jeg tusen mann.» 17Da han hadde sagt dette, slengte han kjevebeinet fra seg. Siden kalte de dette stedet Kjevebeinhaugen. 18Nå ble han brennende tørst, og han ropte til Herren: «Du har gitt din tjener denne store seieren. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?» 19Da åpnet Gud den hulen som er i Lehi, og det rant vann ut av den. Samson fikk drikke, livskraften vendte tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte de kilden Roperkilden. Den er i Lehi den dag i dag. 20Samson var dommer i Israel i tjue år. Dette var i filistertiden. 1En gang kom Samson til Gaza. Der fikk han se en kvinne som var prostituert, og han gikk inn til henne. 2Da folk i Gaza fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de ham og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg stille natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.» 3Samson ble liggende til midnatt; da sto han opp. Han grep tak i dørene på byporten og de to portstolpene, rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger midt foran Hebron. 4Etter dette ble Samson glad i en kvinne fra Sorek-dalen. Hun het Dalila. 5Da kom filisternes byhøvdinger opp til henne og sa: «Få lokket ham til å røpe hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan få overtaket på ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sjekel sølv.» 6Dalila sa til Samson: «Kjære, fortell meg hvor du har den store styrken din fra, og hvordan du kan bindes, så en får bukt med deg.» 7Samson svarte: «Dersom de binder meg med sju ferske senestrenger som ikke har tørket, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 8Da kom filisternes byhøvdinger opp til henne med sju ferske senestrenger som ikke hadde tørket. Dem bandt hun ham med 9mens folk satt på lur i rommet innenfor. Så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Da rev han strengene over, de brast som en tråd av stry når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvor styrken hans kom fra. 10Da sa Dalila til Samson: «Du har narret meg og løyet for meg. Nå må du fortelle meg hvordan du kan bindes!» 11Han svarte: «Dersom de binder meg godt med nye reip som aldri har vært brukt til noe, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 12Dalila tok nye reip og bandt ham med, og så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» I rommet innenfor satt det folk på lur, men han rev reipene av armene sine som om de var en tynn tråd. 13Da sa Dalila til ham: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Du må fortelle meg hvordan du kan bindes!» Han svarte: «Ja, hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven.» 14Dalila bysset ham i søvn, vevde de sju hårflettene hans inn i veven og støtte pluggen fast. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og rev ut både vevpluggen og renningen. 15Så sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Nå har du narret meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor du har den store styrken din fra.» 16Etter hvert som hun plaget ham dag ut og dag inn med maset sitt og aldri lot ham få fred, ble han så lei seg at han helst ville dø. 17Så fortalte han henne hele hemmeligheten: «Det har aldri kommet rakekniv på hodet mitt; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som et annet menneske.» 18Da skjønte Dalila at han hadde fortalt henne hele hemmeligheten. Hun sendte bud etter filisternes byhøvdinger og sa til dem: «Nå kan dere komme! Denne gangen har han fortalt meg hele sannheten.» Da kom filisternes byhøvdinger opp til henne, og pengene hadde de med seg. 19Nå fikk hun Samson til å sovne i fanget sitt. Hun tilkalte en mann og lot ham rake av de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans var borte. 20Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok komme meg fri og riste meg løs, slik som de andre gangene.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg bort fra ham. 21Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Så satte de ham til å male korn i fangehuset. 22Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket. 23Filisternes byhøvdinger kom nå sammen og bar fram et stort slaktoffer til Dagon, guden sin, og så holdt de fest. De sa: «Vår gud har overgitt Samson, fienden vår, i våre hender.» 24Da folket fikk se ham, lovpriste de guden sin og sa: «Vår gud har gitt fienden vår i våre hender, han som la landet vårt øde og drepte så mange.» 25Da de var kommet i godlune, sa de: «Hent Samson hit, så vi kan ha moro med ham.» Så hentet de Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene. 26Da sa Samson til gutten som førte ham: «Still meg slik at jeg kan holde i søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.» 27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisternes byhøvdinger var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson. 28Da ropte Samson til Herren og sa: «Min Herre og Gud, husk på meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg får hevn over filisterne for det ene øyet mitt.» 29Samson tok tak rundt de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene holdt han i med høyre arm og den andre med venstre. Så la han seg mot dem. 30Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Han tok i av all kraft. Da styrtet huset sammen over byhøvdingene og over alt folket som var der. Og dem han drepte da han døde, var flere enn dem han hadde drept mens han levde. 31Brødrene hans og hele familien til faren hans kom ned og hentet ham. De førte ham hjem og la ham i graven til faren, Manoah, mellom Sora og Esjtaol. Da hadde han vært dommer i Israel i tjue år.