Tornebusken (2 Mos 3,1-4,17)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster
Antall dager 100
Hva 100 viktige tekster fra Bibelen

Tornebusken

2. Mosebok 3,1-4,17

Les i nettbibelen.

1Moses gjette smĂ„feet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av Ăžrkenen, kom han til Guds fjell, Horeb. 2Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han sĂ„, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortĂŠrt av ilden. 3Og Moses sa: «Jeg vil gĂ„ bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» 4Men da Herren sĂ„ at han kom bort for Ă„ se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» 5Og Gud sa: «Kom ikke nĂŠrmere! Ta skoene av fĂžttene! For stedet du stĂ„r pĂ„, er hellig grunn.» 6SĂ„ sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for Ă„ se Gud. 7Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nĂžd i Egypt og har hĂžrt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. 8Jeg har steget ned for Ă„ fri dem ut av hendene pĂ„ egypterne og fĂžre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9For nĂ„ har skriket fra israelittene nĂ„dd meg, og jeg har ogsĂ„ sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. 10GĂ„ nĂ„! Jeg sender deg til farao. Du skal fĂžre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.» 11Moses sa til Gud: «Hvem er jeg? Kan jeg gĂ„ til farao og fĂžre israelittene ut av Egypt?» 12Han svarte: «Jeg vil vĂŠre med deg! Dette skal du ha til tegn pĂ„ at det er jeg som har sendt deg: NĂ„r du har fĂžrt folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud pĂ„ dette fjellet.» 13Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg gĂ„r til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de sĂ„ spĂžr meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 15Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt. 16GĂ„ og kall sammen Israels eldste, og si til dem: Herren, fedrenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har holdt Ăžye med dere og med alt som ble gjort mot dere i Egypt. 17Og jeg har sagt at jeg skal fĂžre dere bort fra plagene i Egypt og opp til landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning. 18De kommer til Ă„ hĂžre pĂ„ deg. Og sĂ„ skal du og Israels eldste gĂ„ til kongen i Egypt og si: Herren, hebreernes Gud, har mĂžtt oss. La oss nĂ„ fĂ„ dra tre dagsreiser ut i Ăžrkenen og ofre til Herren vĂ„r Gud! 19Men jeg vet at egypterkongen ikke vil la dere dra om ikke en sterk hĂ„nd tvinger ham. 20Derfor vil jeg rekke ut hĂ„nden og slĂ„ Egypt med alle de undergjerningene som jeg vil gjĂžre blant dem. Deretter skal han la dere dra. 21Og jeg lar dere finne nĂ„de i egypternes Ăžyne. NĂ„r dere drar, skal dere ikke dra tomhendt. 22Hver kvinne skal be sin nabokone og de kvinnene hun bor sammen med, om gjenstander av sĂžlv og gull og om klĂŠr. Det skal dere la sĂžnnene og dĂžtrene deres bĂŠre. Slik skal dere utnytte egypterne.» 1Moses svarte: «Men sett at de ikke tror meg og ikke hĂžrer pĂ„ meg, men sier: Herren har ikke vist seg for deg.» 2Herren sa til ham: «Hva har du i hĂ„nden?» «En stav», svarte han. 3«Kast den pĂ„ jorden!» sa han. Og Moses kastet den pĂ„ jorden. Da ble staven til en slange, og Moses flyktet for den. 4Herren sa til Moses: «Rekk ut hĂ„nden og grip den i halen!» SĂ„ rakte han ut hĂ„nden og grep den, og den ble til en stav i hĂ„nden hans. 5«Dette er for at de skal tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.» 6Og Herren fortsatte: «Stikk hĂ„nden inn pĂ„ brystet!» Han stakk hĂ„nden inn pĂ„ brystet og dro den ut igjen. Og se, hĂ„nden hadde fĂ„tt hvite flekker, lik snĂž. 7Da sa Herren: «Stikk hĂ„nden inn pĂ„ brystet igjen!» Moses stakk hĂ„nden inn pĂ„ brystet, og han dro den ut, og se, huden var blitt som fĂžr. 8«Om de ikke tror deg og ikke adlyder ved det fĂžrste tegnet, sĂ„ vil de tro etter det andre. 9Men tror de ikke etter noen av disse to tegnene, og hĂžrer de ikke pĂ„ deg, sĂ„ skal du ta vann fra Nilen og helle det ut over den tĂžrre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod pĂ„ marken.» 10Men Moses sa til Herren: «Herre, hĂžr! Jeg har aldri vĂŠrt noen ordets mann, verken fĂžr eller nĂ„, etter at du begynte Ă„ tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» 11Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjĂžr stum eller dĂžv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12GĂ„ nĂ„! Jeg skal vĂŠre med din munn og lĂŠre deg hva du skal si.» 13Men han sa: «Herre, hĂžr! Send heller en annen!» 14Da ble Herren brennende harm pĂ„ Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til Ă„ tale. Han er allerede pĂ„ vei for Ă„ mĂžte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over Ă„ se deg. 15Snakk med ham, og legg ordene i munnen pĂ„ ham. SĂ„ skal jeg vĂŠre med bĂ„de din munn og hans munn og lĂŠre dere hva dere skal gjĂžre. 16Han skal tale til folket pĂ„ dine vegne. Han skal vĂŠre som en munn for deg, og du skal vĂŠre som Gud for ham. 17Ta denne staven i hĂ„nden. Med den skal du gjĂžre tegnene!»