Nattverden (Luk 22,1-46)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster
Antall dager 100
Hva 100 viktige tekster fra Bibelen

Nattverden

Lukas 22,1-46

Les i nettbibelen.

1Det nĂŠrmet seg nĂ„ de usyrede brĂžds hĂžytid, som ogsĂ„ kalles pĂ„ske. 2Overprestene og de skriftlĂŠrde prĂžvde Ă„ finne ut hvordan de skulle fĂ„ Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. 3Da fĂłr Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. 4Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. 5De ble glade og var enige om Ă„ gi ham penger. 6Judas godtok dette, og fra da av sĂžkte han en anledning til Ă„ forrĂ„de Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg. 7SĂ„ kom den dagen under de usyrede brĂžds hĂžytid da pĂ„skelammet skulle slaktes. 8Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «GĂ„ og gjĂžr i stand for oss sĂ„ vi kan holde pĂ„skemĂ„ltid.» 9De spurte: «Hvor vil du vi skal gjĂžre i stand?» 10«HĂžr», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bĂŠrer en vannkrukke, mĂžte dere. FĂžlg etter ham til det huset han gĂ„r inn i, 11og si til eieren av huset: ‘Mesteren spĂžr: Hvor er rommet der jeg kan holde pĂ„skemĂ„ltid med disiplene mine?’ 12Da skal han vise dere et stort rom ovenpĂ„ med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.» 13De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand pĂ„skemĂ„ltidet. 14Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter Ă„ spise dette pĂ„skemĂ„ltidet med dere fĂžr jeg skal lide. 16For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise pĂ„skemĂ„ltidet fĂžr det er blitt fullendt i Guds rike.» 17SĂ„ tok han et beger, ba takkebĂžnnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18For jeg sier dere: Fra nĂ„ av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt fĂžr Guds rike er kommet.» 19SĂ„ tok han et brĂžd, takket og brĂžt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. GjĂžr dette til minne om meg.» 20PĂ„ samme mĂ„te tok han begeret etter mĂ„ltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utĂžst for dere. 21Men se: Han som forrĂ„der meg, har hĂ„nden her pĂ„ bordet sammen med meg. 22For MenneskesĂžnnen gĂ„r bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forrĂ„der ham!» 23Da begynte de Ă„ trette om hvem av dem det kunne vĂŠre som skulle gjĂžre dette. 24NĂ„ ble det ogsĂ„ en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den stĂžrste. 25Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjĂžrere. 26Men slik er det ikke blant dere. Den stĂžrste av dere skal vĂŠre som den yngste, og lederen skal vĂŠre som en tjener. 27For hvem er stĂžrst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere. 28Men det er dere som har blitt hos meg i prĂžvelsene mine. 29Og nĂ„ overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte pĂ„ troner som dommere over Israels tolv stammer. 31Simon, Simon! Satan har krevd Ă„ fĂ„ sikte dere som hvete. 32Men jeg ba for deg at din tro ikke mĂ„tte svikte. Og nĂ„r du en gang vender om, da styrk dine brĂždre!» 33Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til Ă„ gĂ„ bĂ„de i fengsel og i dĂžd.» 34Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: FĂžr hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» 35SĂ„ sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de. 36«Men nÄ», sa han, «mĂ„ den som har pengepung, ta den med. Det samme mĂ„ den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, fĂ„r selge kappen sin og kjĂžpe seg et. 37For jeg sier dere at det mĂ„ oppfylles pĂ„ meg, det ordet som stĂ„r skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nĂ„ fullfĂžres.» 38De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han. 39SĂ„ gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke mĂ„ komme i fristelse!» 41Han slet seg fra dem sĂ„ langt som et steinkast, falt pĂ„ kne og ba: 42«Far, om du vil, sĂ„ ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» 43*Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44Og han kom i dĂždsangst og ba enda mer inntrengende, sĂ„ svetten falt som bloddrĂ„per ned pĂ„ jorden.‱ 45Da han reiste seg fra bĂžnnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. 46«Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke mĂ„ komme i fristelse!»