Elia og profetene (1 Kong 16,29-19,18)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster

Elia og profetene

1. Kongebok 16,29-19,18

Les i nettbibelen.

29I det trettiĂ„ttende Ă„ret Asa var konge i Juda, ble Ahab, sĂžnn av Omri, konge i Israel. Han regjerte over Israel i Samaria i tjueto Ă„r. 30Ahab, sĂžnn av Omri, gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, mer enn noen annen fĂžr ham. 31Det var ikke nok med at han gjorde de samme syndene som Jeroboam, Nebats sĂžnn. Han giftet seg ogsĂ„ med Jesabel, datter til Etbaal, sidonernes konge, og begynte Ă„ dyrke Baal og tilbe ham. 32I det Baal-tempelet han bygde i Samaria, reiste han et alter for Baal. 33Ahab laget ogsĂ„ en Asjera-stolpe, og han fortsatte Ă„ gjĂžre Herren, Israels Gud, rasende. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vĂŠrt konger i Israel fĂžr ham. 34PĂ„ Ahabs tid bygde Hiel fra Betel opp igjen Jeriko. Da han la grunnvollen, kostet det ham den eldste sĂžnnen Abirams liv, og da han satte opp portene, kostet det ham den yngste sĂžnnen Segubs liv. Slik ble det oppfylt, det ordet Herren hadde talt gjennom Josva, sĂžnn av Nun. 1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «SĂ„ sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener: De fĂžrste Ă„rene skal det verken komme dugg eller regn uten pĂ„ mitt ord.» 2Da kom Herrens ord til Elia: 3«Dra bort herfra, ta veien mot Ăžst og gjem deg ved bekken Kerit, Ăžst for Jordan! 4Der skal du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sĂžrge for mat til deg.» 5SĂ„ gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Kerit, Ăžst for Jordan, og slo seg ned der. 6Ravnene kom til ham med brĂžd og kjĂžtt hver morgen, og med brĂžd og kjĂžtt hver kveld, og han drakk av bekken. 7Da det var gĂ„tt en tid, tĂžrket bekken bort, for det kom ikke regn i landet. 8Da kom Herrens ord til Elia: 9«GĂ„ straks av sted til Sarepta, som hĂžrer til Sidon, og slĂ„ deg ned der! Jeg har befalt en enke som bor der, Ă„ sĂžrge for deg.» 10Straks gikk Elia av sted til Sarepta og kom til byporten. Akkurat da var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skĂ„l, sĂ„ jeg fĂ„r drikke!» 11Da hun gikk for Ă„ hente det, ropte han etter henne: «Ta ogsĂ„ med et stykke brĂžd til meg!» 12Hun svarte: «SĂ„ sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke sĂ„ mye som en brĂždleiv, bare en hĂ„ndfull mel i krukken og litt olje i muggen. NĂ„ gĂ„r jeg her og sanker et par vedpinner, og sĂ„ vil jeg gĂ„ hjem og lage til noe for meg og sĂžnnen min. NĂ„r vi har spist det, kan vi legge oss til Ă„ dĂž.» 13Elia sa til henne: «VĂŠr ikke redd! GĂ„ hjem og gjĂžr som du har sagt! Men bak fĂžrst en liten brĂždleiv til meg av melet, og kom ut til meg med den! Siden kan du lage til noe for deg og sĂžnnen din. 14For sĂ„ sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.» 15Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt, og bĂ„de hun og han og hele hennes hus hadde mat i lang tid. 16Melkrukken ble ikke tom, og oljen i muggen tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia. 17Etter at dette hendte, ble sĂžnnen til kvinnen som eide huset, syk. Og sykdommen tok sĂ„ hardt pĂ„ at det til sist ikke var livspust i ham. 18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg Ă„ gjĂžre, gudsmann? Du er kommet til meg for Ă„ minne meg om min synd og fĂ„ sĂžnnen min til Ă„ dĂž.» 19Han svarte: «Gi meg sĂžnnen din!» SĂ„ tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp pĂ„ takkammeret hvor han bodde, og la ham pĂ„ sengen sin. 20Han ropte til Herren og sa: « Herre, min Gud! Vil du virkelig gjĂžre sĂ„ ondt mot denne enken som jeg fĂ„r bo hos, at du lar sĂžnnen hennes dĂž?» 21SĂ„ strakte han seg tre ganger ut over barnet og ropte til Herren: « Herre, min Gud! La livet vende tilbake til barnet!» 22Herren hĂžrte Elias bĂžnn. Og livet vendte tilbake til gutten; han ble levende igjen. 23Elia tok barnet og bar det fra takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sĂžnnen din lever!» 24Da sa kvinnen til Elia: «NĂ„ vet jeg at du er en gudsmann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.» 1SĂ„ gikk det lang tid. I det tredje Ă„ret kom Herrens ord til Elia, og det lĂžd slik: «GĂ„ og tre fram for Ahab! Jeg vil sende regn over jorden.» 2Elia gikk av sted og trĂ„dte fram for Ahab.Det var stor hungersnĂžd i Samaria. 3Da kalte Ahab til seg Obadja, som var borgherre. Obadja hadde dyp ĂŠrefrykt for Herren. 4Den gang Jesabel ville utrydde Herrens profeter, tok han hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sĂžrget for mat og drikke til dem. 5NĂ„ sa Ahab til ham: «Kom, la oss dra gjennom landet, til alle kilder og bekker! Kanskje vi kan finne gress nok til Ă„ holde hester og muldyr i live og slippe Ă„ slakte noen av dyrene.» 6SĂ„ delte de landet mellom seg; de skulle dra gjennom det hver for seg. Ahab fĂłr Ă©n vei og Obadja en annen. 7Mens Obadja var pĂ„ veien, fikk han med ett se Elia, som kom imot ham. Obadja gjenkjente ham, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det virkelig deg, min herre Elia?» 8Han svarte: «Ja, det er meg. GĂ„ og si til din herre at Elia er her.» 9Men Obadja sa: «Hvilken synd har jeg gjort siden du gir din tjener i hendene pĂ„ Ahab og lar ham drepe meg? 10SĂ„ sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller rike som min herre ikke har sendt bud til for Ă„ spĂžrre etter deg. NĂ„r de sĂ„ sa: Han er ikke her, lot han disse riker og folk sverge pĂ„ at de ikke kunne finne deg. 11Og nĂ„ sier du at jeg skal gĂ„ og fortelle min herre at Elia er her! 12NĂ„r jeg nĂ„ gĂ„r fra deg, rykker Herrens Ă„nd deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Kommer jeg sĂ„ og forteller dette til Ahab og han ikke finner deg, dreper han meg. Og jeg, din tjener, har da fryktet Herren helt fra ungdommen av. 13Har ingen fortalt deg, herre, hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg dem, hundre i tallet, femti mann i hver hule, og sĂžrget for mat og drikke til dem. 14Og nĂ„ sier du at jeg skal gĂ„ og fortelle min herre at Elia er her. Da dreper han meg!» 15Da sa Elia: «SĂ„ sant hĂŠrskarenes Herre lever, han som jeg tjener: I dag vil jeg tre fram for kongen.» 16Obadja oppsĂžkte Ahab og fortalte ham dette. Ahab gikk sĂ„ for Ă„ mĂžte Elia. 17Med det samme Ahab fikk se Elia, sa han: «NĂ„, der er du, du som fĂžrer ulykke over Israel!» 18Elia svarte: «Det er ikke jeg som fĂžrer ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene. 19Men send nĂ„ bud omkring og la hele Israel samles hos meg pĂ„ Karmel-fjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord!» 20SĂ„ sendte Ahab bud omkring til alle israelittene og kalte profetene sammen pĂ„ Karmel-fjellet. 21Elia trĂ„dte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, sĂ„ fĂžlg ham; og er Baal Gud, sĂ„ fĂžlg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord. 22Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Baals profeter er det fire hundre og femti. 23La oss nĂ„ fĂ„ to okser! SĂ„ kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den pĂ„ veden; men de mĂ„ ikke tenne ild pĂ„. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den pĂ„ veden, men ikke tenne ild pĂ„. 24SĂ„ kan dere pĂ„kalle guden deres ved navn, og jeg vil pĂ„kalle Herren ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det vĂŠre slik!» 25Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til fĂžrst, siden dere er flest. PĂ„kall sĂ„ navnet til guden deres, men tenn ikke ild!» 26SĂ„ tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og pĂ„kalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist. 27Da det var blitt middag, hĂ„nte Elia dem og sa: «Rop hĂžyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gĂ„tt avsides eller er ute pĂ„ reise. Kanskje han sover og mĂ„ vĂ„kne.» 28SĂ„ ropte de enda hĂžyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem. 29Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de pĂ„ til den tid da grĂždeofferet blir bĂ„ret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem. 30Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. SĂ„ satte han i stand igjen Herrens alter, som var revet ned. 31Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sĂžnnene til Jakob, han som Herren hadde talt dette ordet til: «Israel skal vĂŠre ditt navn.» 32Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grĂžft sĂ„ stor at den svarte til en Ă„ker som tar to sea sĂ„korn. 33Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppĂ„ veden. 34SĂ„ sa han: «Fyll fire krukker med vann og Ăžs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «GjĂžr det en gang til!» SĂ„ gjorde de det for annen gang. Da sa han: «GjĂžr det enda en gang!» SĂ„ gjorde de det for tredje gang. 35Vannet flĂžt rundt omkring alteret. Til og med grĂžften fylte han med vann. 36Da tiden for grĂždeofferet var kommet, trĂ„dte profeten Elia fram og sa: « Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er pĂ„ ditt ord jeg har gjort alt dette. 37Svar meg, Herre! Svar meg, sĂ„ dette folket skjĂžnner at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.» 38Da fĂłr Herrens ild ned og fortĂŠrte bĂ„de brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grĂžften. 39Da folket sĂ„ det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: « Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!» 40Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke Ă©n av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia fĂžrte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der. 41Siden sa Elia til Ahab: «NĂ„ kan du gĂ„ opp og spise og drikke; for jeg hĂžrer lyden av styrtregn.» 42Da gikk Ahab opp for Ă„ spise og drikke. Og Elia gikk opp pĂ„ toppen av Karmel og bĂžyde seg mot jorden med ansiktet mellom knĂŠrne. 43SĂ„ sa han til tjeneren sin: «GĂ„ opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og sĂ„ utover, men sa: «Det er ingenting Ă„ se.» Sju ganger sa Elia: «GĂ„ opp igjen!» 44Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky, ikke stĂžrre enn en menneskehĂ„nd, stige opp av havet.» Da sa Elia: «GĂ„ og si til Ahab at han mĂ„ spenne for og kjĂžre ned, sĂ„ regnet ikke skal hefte ham.» 45I mellomtiden mĂžrknet himmelen til med skyer og vind, og det begynte Ă„ striregne. Ahab steg opp i vognen og kjĂžrte til Jisreel. 46Men Herrens hĂ„nd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og lĂžp foran Ahab helt til Jisreel. 1Ahab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2Da sendte hun en mann til Elia med dette bud: «MĂ„tte gudene la det gĂ„ meg ille bĂ„de nĂ„ og siden om jeg ikke i morgen pĂ„ denne tid lar det gĂ„ med ditt liv slik det gikk med profetenes.» 3Da ble Elia redd og skyndte seg av sted for Ă„ berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen. 4Selv gikk han en dagsreise ut i Ăžrkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om Ă„ fĂ„ dĂž. «NĂ„ er det nok, Herre!» sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.» 5SĂ„ la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rĂžrte en engel ved ham og sa: «StĂ„ opp og spis!» 6Og da han sĂ„ seg om, fikk han Ăžye pĂ„ en brĂždleiv, bakt pĂ„ glĂždende steiner, og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. 7Men Herrens engel kom en gang til, rĂžrte ved ham og sa: «StĂ„ opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» 8Da sto han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han fĂžrti dager og fĂžrti netter til han kom til Guds fjell, Horeb. 9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten.Da kom Herrens ord til ham, og det lĂžd sĂ„: «Hvorfor er du her, Elia?» 10Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Herren, hĂŠrskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nĂ„ stĂ„r de meg etter livet.» 11Da sa Herren: «GĂ„ ut og still deg opp pĂ„ fjellet for Herrens ansikt, sĂ„ vil Herren gĂ„ forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som klĂžvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjĂžr stillhet. 13Da Elia hĂžrte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleĂ„pningen.Da lĂžd det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?» 14Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Herren, hĂŠrskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nĂ„ stĂ„r de meg etter livet.» 15Da sa Herren til ham: «GĂ„ tilbake den veien du kom, og ta sĂ„ veien gjennom Ăžrkenen til Damaskus! NĂ„r du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over arameerne! 16Jehu, sĂžnn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sĂžnn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg. 17Det skal gĂ„ slik at den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe. 18Men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bĂžyd kne for Baal og ikke har kysset ham med sin munn.»