Guddommelig visdom (Ordsp 1,1-4,27)
Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

-
Hundre viktige bibeltekster
- I begynnelsen
- Abraham, Isak og Jakob
- Fortellingen om Josef
- Moses og utgangen fra Egypt
- Budene og det lovede landet
- Dommertiden
- Israels vekst
- Israels fall
- Salmer og ordsprÄk
- Profetene
- Det levende Ordet
- Jesus underviser
- Jesus gjĂžr under
- Jesus og korset
- Den kristne menigheten
- Paulus' misjonsreiser
- Paulus og menighetene
- Paulus til menighetslederne
- Apostlenes lĂŠre
- Ă penbaringen
1OrdsprÄk fra Salomo, sÞnn av David og konge i Israel. 2Til Ä gi kunnskap om visdom og formaning, til Ä forstÄ forstandige ord, 3til Ä ta imot formaning som gir innsikt om Êrlighet, rettferd og rett, 4til Ä gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5Den vise skal lytte og Þke sin lÊrdom, den kloke lÊre Ä bruke sin tanke 6sÄ han forstÄr ordsprÄk og bildetale, vismenns ord og gÄter. 7à frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. 7 8Lytt, min sÞnn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! 9For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. 10Min sÞnn, fÞlg ikke syndere om de lokker deg, 11om de sier: «Bli med oss, vi legger oss pÄ lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn. 12Som dÞdsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som gÄr i graven. 13Alle slags kostbarheter skal vi fÄ tak i, fylle vÄre hus med rÞvet gods. 14VÄg du lykken din hos oss, sÄ skal vi ha felles kasse.» 15SlÄ ikke fÞlge med dem, min sÞnn, sett ikke foten pÄ deres stier! 16Foten deres lÞper lett etter det som er ondt, og de er snare til Ä utÞse blod. 17For det er nyttelÞst Ä spenne ut nettet mens fuglene ser det. 18Men de ligger pÄ lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv. 19Slik gÄr det med alle som jakter pÄ vinning, den tar livet av sin eier. 19 20Visdommen roper hÞyt pÄ gaten, lar stemmen lyde pÄ alle torg. 21Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene: 22Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dÄrene hate kunnskap? 23Vend dere hit nÄr jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strÞmme ut til dere og kunngjÞr ordene mine for dere. 24Jeg ropte, men dere ville ikke hÞre, strakte hÄnden ut, men ingen lyttet. 25Dere kastet alle mine rÄd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette. 26Derfor skal jeg le nÄr ulykken rammer, og spotte nÄr dere blir slÄtt av redsel, 27nÄr redsel kommer som et uvÊr og ulykke som en storm, nÄr nÞd og trengsel kommer over dere. 28Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg. 29For de hatet kunnskap, de valgte ikke Ä frykte Herren, 30de ville ikke ha mitt rÄd, viste ingen respekt da jeg talte til rette. 31Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer. 32Den uvitende vender seg bort og mister livet, dÄren er sorglÞs og gÄr til grunne. 33Men den som hÞrer pÄ meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt. 1Min sÞnn, om du tar imot mine ord og gjemmer budene mine hos deg 2sÄ ditt Þre lytter til visdom, og du Äpner hjertet for forstand, 3ja, om du kaller pÄ innsikt og roper hÞyt etter forstand, 4om du sÞker etter den som etter sÞlv, leter som etter en skatt, 5da skal du lÊre Ä frykte Herren, finne ut hva det er Ä kjenne Gud. 6For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand gÄr ut fra hans munn. 7Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd. 8Han verner rettens stier og vokter veien hans trofaste gÄr. 9Da vil du forstÄ Êrlighet, rettferd og rett, alle gode veier. 10Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, 11omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg 12og berge deg fra de ondes vei, fra dem som taler svikefullt, 13fra dem som forlater de rette stiene og vandrer pÄ mÞrke veier. 14De gleder seg nÄr de gjÞr ondt, jubler over det som er ondt og vrangt. 15Krokete er stiene deres, de gÄr pÄ ville veier. 16Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne, en fremmed kvinne med glatte ord, 17hun som har sviktet sin ungdoms venn og glemt pakten med sin Gud. 18Hennes hus synker ned i dÞden, til dÞdningene fÞrer hennes veier. 19De som gÄr inn til henne, vender aldri tilbake, de nÄr ikke fram til livets stier. 20Derfor skal du gÄ der de gode ferdes, og holde deg pÄ de rettferdiges stier. 21For de rettskafne skal bo i landet, den som er hel, skal fÄ vÊre der. 22Men de urettferdige skal utryddes av landet, de svikefulle rives bort. 1Min sÞnn, glem ikke min rettledning, ta vare pÄ mine bud i hjertet! 2For de gir deg mange Är og et langt liv og overflod av fred. 3Gi aldri slipp pÄ godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem pÄ hjertets tavle! 4Da fÄr Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig. 5Stol pÄ Herren av hele ditt hjerte, stÞtt deg ikke til din egen innsikt! 6Tenk pÄ ham hvor du enn ferdes, sÄ gjÞr han stiene dine jevne. 7VÊr ikke vis i egne Þyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde! 8Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. 9Gi Herren Êre med det du eier, med fÞrstegrÞden av hele din avling. 10Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin. 11Min sÞnn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet nÄr han refser. 12For den Herren elsker, refser han, slik en far gjÞr med en sÞnn han har kjÊr. 12 13Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand! 14For mer er hun verdt enn sÞlv, hun gir bedre vinning enn gull. 15Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne. 16Langt liv holder hun i sin hÞyre hÄnd, i sin venstre rikdom og Êre. 17PÄ veiene hennes er det herlig Ä vandre, alle hennes stier fÞrer til fred. 18Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som stÞtter seg til henne. 19Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. 20Ved kunnskapen hans ble dypene Äpnet, og skyene lar duggen dryppe. 21Min sÞnn, ta vare pÄ klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! 22De skal vÊre til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. 23Da kan du vandre trygt pÄ din vei, du skal ikke stÞte foten mot noe. 24Du er ikke redd nÄr du gÄr til ro, og nÄr du har lagt deg, sover du godt. 25Du blir ikke redd for uventet fare nÄr Þdeleggelsen kommer for de urettferdige. 26For Herren skal vÊre ved din side, han skal vokte foten din for snaren. 26 27NÄr det stÄr i din makt Ä gjÞre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett pÄ det. 28Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, sÄ skal du fÄ!» 29Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt Ä vÊre naboen din. 30Trett ikke med noen uten grunn nÄr han ikke har gjort deg noe ondt. 31Misunn ikke en voldsmann! Hans veier mÄ du aldri velge. 32For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne. 33Herren forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig. 34Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nÄde. 35De vise arver Êre, men dÄrer mÄ bÊre sin skam. 1HÞr etter, barn, nÄr far formaner, lytt, sÄ dere vinner forstand! 2God er den lÊrdommen jeg gir dere. Forkast ikke min rettledning! 3Da jeg var barn hjemme hos far, en sart liten gutt, den eneste hos mor, 4da lÊrte han meg: «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord, hold budene mine, sÄ skal du leve! 5KjÞp deg visdom, kjÞp deg innsikt! Glem ikke ordene fra min munn, snu deg ikke bort fra dem. 6Forlat ikke Visdommen, sÄ vokter hun deg, elsk henne, sÄ verner hun deg. 7Viktigst er visdom. KjÞp deg visdom, kjÞp deg innsikt med alt du eier! 8Sett henne hÞyt, sÄ lÞfter hun deg. Ta henne i favn, sÄ bringer hun deg Êre. 9Hun setter en vakker krans pÄ hodet ditt og gir deg en praktfull krone.» 9 10HÞr, min sÞnn, ta imot mine ord, sÄ blir dine leveÄr mange. 11Jeg lÊrer deg visdommens vei og fÞrer deg pÄ de rette stier. 12NÄr du gÄr, skal ingenting hindre din fot, nÄr du lÞper, skal du ikke snuble. 13Hold fast ved formaningen, slipp den ikke, ta vare pÄ den, for den er ditt liv. 14FÞlg ikke stien urettferdige gÄr, slÄ ikke inn pÄ de ondes vei! 15Sky den og gÄ ikke pÄ den, vend deg fra den og gÄ utenom! 16De urettferdige fÄr ikke sove om de ikke har gjort noe ondt. Har de ikke fÄtt noen til Ä falle, mister de nattesÞvnen. 17Urett er brÞdet de spiser, vold er vinen de drikker. 18De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer. 19De urettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i. 19 20Min sÞnn, lytt nÄr jeg taler, vend Þret til mine ord! 21Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! 22De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse. 23Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet gÄr ut fra det. 24La aldri munnen tale falske ord, hold leppene borte fra svik! 25Ha Þynene rettet framover, fest blikket pÄ det som ligger foran! 26GjÞr stien jevn der foten skal gÄ, da blir alle dine veier trygge. 27Vik ikke av til hÞyre eller venstre, hold foten borte fra det onde!