Reisen til Roma (Apg 25,1-28,31)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster

Reisen til Roma

Apostlenes gjerninger 25,1-28,31

Les i nettbibelen.

1Tre dager etter at Festus hadde tiltrĂ„dt sitt embete, dro han fra CĂŠsarea og opp til Jerusalem. 2Overprestene og jĂždenes ledere kom da til ham med sin anklage mot Paulus. Og de ba ham 3gjĂžre dem den tjenesten Ă„ sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis. 4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i CĂŠsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit. 5«Lederne deres kan fĂžlge med ned og legge fram anklagen», sa han, «om det da er noe galt ved mannen». 6Han var ikke mer enn Ă„tte–ti dager hos dem fĂžr han reiste ned til CĂŠsarea igjen. Neste dag tok han plass pĂ„ dommersetet og befalte at Paulus skulle fĂžres fram. 7Da han kom inn, ble han omringet av de jĂždene som var kommet ned fra Jerusalem, og de fremfĂžrte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise. 8Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke forbrutt meg, verken mot jĂždenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.» 9Festus ville gjerne vinne velvilje hos jĂždene og sa til Paulus: «Er du villig til Ă„ reise opp til Jerusalem og fĂ„ saken avgjort der, med meg som dommer?» 10Men Paulus svarte: «For keiserens domstol stĂ„r jeg. Det er hans sak Ă„ dĂžmme meg. Mot jĂždene har jeg ikke gjort noe galt, det vet du veldig godt. 11Hvis jeg har begĂ„tt en forbrytelse og gjort noe som fortjener dĂždsstraff, ber jeg ikke om Ă„ fĂ„ slippe Ă„ dĂž. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker saken min inn for keiseren.» 12Festus drĂžftet saken med rĂ„det sitt og erklĂŠrte: «Du har anket til keiseren, og til keiseren skal du dra.» 13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til CĂŠsarea for Ă„ besĂžke Festus. 14Siden de ble der flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her», sa han, «som Feliks etterlot som fange. 15Da jeg dro til Jerusalem, reiste overprestene og jĂždenes eldste anklage mot ham og ba om Ă„ fĂ„ ham dĂžmt. 16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane Ă„ utlevere noen som er anklaget, fĂžr han personlig har mĂžtt anklagerne og fĂ„tt anledning til Ă„ forsvare seg mot klagen. 17SĂ„ kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle fĂžres fram. 18Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med beskyldninger om slike forbrytelser som jeg hadde ventet. 19Det de anfĂžrte mot ham, gjaldt noen stridsspĂžrsmĂ„l i deres egen religion og noe om en viss Jesus som var dĂžd, men som Paulus pĂ„sto er i live. 20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle etterforske denne saken, og spurte om han kunne tenke seg Ă„ reise til Jerusalem for Ă„ fĂ„ dom i saken. 21Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil hans hĂžyhet, keiseren, kunne avgjĂžre saken. Derfor befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg fĂ„r sendt ham til keiseren.» 22Agrippa sier til Festus: «Jeg kunne selv ha lyst til Ă„ hĂžre denne mannen.» «I morgen skal du fĂ„ hĂžre ham», svarte han. 23Neste dag kom Agrippa og Berenike i full stas og toget inn i audienssalen sammen med de Ăžverste offiserene og de fremste mennene i byen. PĂ„ ordre fra Festus ble Paulus fĂžrt inn. 24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere som er sammen med oss! Her ser dere den mannen som har fĂ„tt hele den jĂždiske befolkning til Ă„ vende seg til meg bĂ„de i Jerusalem og her. De har hĂžylytt forlangt at han ikke mĂ„tte fĂ„ leve lenger. 25Jeg ble klar over at han ikke hadde gjort noe som fortjener dĂždsstraff. Men han har selv anket til hans hĂžyhet, keiseren, og jeg har besluttet Ă„ sende ham dit. 26Imidlertid har jeg ikke sikre opplysninger Ă„ skrive til vĂ„r hersker. Derfor fĂžrer jeg ham fram for dere, i fĂžrste rekke for deg, kong Agrippa, sĂ„ jeg etter forhĂžret kan vite hva jeg skal skrive. 27For jeg synes det er meningslĂžst Ă„ oversende en fange uten Ă„ gjĂžre rede for anklagen mot ham.» 1Agrippa sa da til Paulus: «Du har tillatelse til Ă„ legge fram din sak.» Paulus hevet hĂ„nden og begynte forsvarstalen sin: 2«Jeg priser meg lykkelig at det er for deg, kong Agrippa, jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jĂždene anklager meg for, 3du har jo godt kjennskap til alle skikker og stridsspĂžrsmĂ„l blant jĂždene. Derfor ber jeg deg om Ă„ hĂžre tĂ„lmodig pĂ„ meg. 4Mitt liv er kjent for alle jĂžder, for helt fra barndommen har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem. 5Derfor vet de ogsĂ„, hvis de bare ville vitne om det, at jeg fĂžrst levde som fariseer og hĂžrte til den strengeste retningen i vĂ„r religion. 6Og nĂ„ stĂ„r jeg anklaget fordi jeg har satt mitt hĂ„p til det lĂžftet Gud ga vĂ„re fedre. 7Det lĂžftet hĂ„per vĂ„rt tolvstammefolk Ă„ fĂ„ se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. PĂ„ grunn av dette hĂ„pet, konge, blir jeg anklaget av jĂžder. 8Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp dĂžde? 9Jeg mente selv en gang at det var en plikt Ă„ sette alt inn pĂ„ Ă„ bekjempe nasareeren Jesu navn. 10Det gjorde jeg ogsĂ„ i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om Ă„ henrette dem, stemte jeg for. 11Rundt om i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet for Ă„ tvinge dem til Ă„ spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byene i utlandet. 12Da jeg drev pĂ„ med dette, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. 13Underveis, konge, sĂ„ jeg midt pĂ„ dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, strĂ„le omkring meg og dem som var med meg. 14Vi falt alle til jorden, og jeg hĂžrte en stemme som sa til meg pĂ„ hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfĂžlger du meg? Det blir hardt for deg Ă„ stampe mot brodden.’ 15Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfĂžlger. 16Men reis deg nĂ„ og stĂ„ pĂ„ fĂžttene! Jeg har vist meg for deg for Ă„ velge deg ut til tjener og til vitne, bĂ„de om det du har sett av meg, og om det du siden skal fĂ„ se 17nĂ„r jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem 18for Ă„ Ă„pne Ăžynene deres, sĂ„ de vender om fra mĂžrke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen pĂ„ meg skal de fĂ„ tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’ 19Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vĂŠrt ulydig mot det himmelske synet. 20Nei, jeg har forkynt, fĂžrst i Damaskus og Jerusalem, sĂ„ i hele Judea og for hedningfolkene, at de mĂ„ angre og vende om til Gud og gjĂžre gjerninger som svarer til omvendelsen. 21Dette er grunnen til at jĂždene grep meg i tempelet og forsĂžkte Ă„ drepe meg. 22Men til denne dag har Gud hjulpet meg, sĂ„ jeg har vitnet for hĂžy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, 23at Messias skulle lide, og at han som den fĂžrste skulle stĂ„ opp fra de dĂžde og forkynne lyset bĂ„de for sitt eget folk og for hedningfolkene.» 24Da han kom til dette punktet i forsvarstalen, ropte Festus hĂžyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lĂŠrdommen din driver deg fra forstanden.» 25Paulus svarte: «Jeg er ikke fra forstanden, ĂŠrede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt. 26Kongen kjenner til alt dette, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gĂ„tt ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. 27Tror du pĂ„ profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» 28Agrippa sa til Paulus: «Det er like fĂžr du fĂ„r overtalt meg til Ă„ bli en kristen.» 29Og Paulus svarte: «Like fĂžr eller langt igjen, mitt Ăžnske til Gud er at bĂ„de du og alle som hĂžrer meg i dag, mĂ„ bli som jeg, bare uten disse lenkene.» 30SĂ„ reiste kongen seg sammen med landshĂžvdingen og Berenike og hele fĂžlget deres. 31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som han fortjener dĂždsstraff eller fengsel for.» 32Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vĂŠrt lĂžslatt om han ikke hadde anket til keiseren.» 1Da det var avgjort at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overlatt til en offiser ved navn Julius fra Den keiserlige bataljon. 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havnene i Asia, og seilte sĂ„ ut. Sammen med oss var makedoneren Aristarkos fra Tessalonika. 3Dagen etter seilte vi inn til Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til Ă„ besĂžke vennene sine og nyte godt av deres omsorg. 4Vi stakk til sjĂžs igjen og seilte i le av Kypros, fordi vi hadde vinden imot. 5SĂ„ satte vi over havstykket utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. 6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han lot oss gĂ„ om bord i det. 7I flere dager gikk det smĂ„tt framover, og vi klarte sĂ„ vidt Ă„ komme pĂ„ hĂžyde med Knidos. Vinden hindret oss i Ă„ komme videre, og vi holdt derfor ned under Kreta ved Salmone-neset. 8Dette klarte vi sĂ„ vidt Ă„ runde og kom til et sted som ble kalt «Gode havner», like ved byen Lasea. 9Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt Ă„ ferdes pĂ„ sjĂžen, da det allerede var etter fastedagen. Derfor advarte Paulus dem 10og sa: «Jeg ser at det Ă„ seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vĂ„rt liv.» 11Men offiseren stolte mer pĂ„ kapteinen og eieren av skipet enn pĂ„ det Paulus sa. 12Og da dette var en dĂ„rlig havn for vinteropplag, holdt de fleste pĂ„ at de skulle seile derfra og forsĂžke Ă„ nĂ„ FĂžniks for Ă„ ligge vinteren over der. Denne havnen pĂ„ Kreta er Ă„pen mot sĂžrvest og nordvest. 13Da det nĂ„ blĂ„ste opp en svak sĂžnnavind, mente de at de kunne gjennomfĂžre planen, og de lettet anker og seilte langs Kreta nĂŠr land. 14Men ganske snart kom en virvelstorm fra nordĂžst, EvrakĂœlon som de kaller den, kastende inne fra Ăžya. 15Skipet ble feid av gĂ„rde, og det var ikke mulig Ă„ holde det opp mot vinden, sĂ„ vi ga opp og lot oss drive. 16Da vi kom i le av en liten Ăžy som heter Kauda, klarte vi sĂ„ vidt Ă„ redde skipsbĂ„ten. 17Etter at de hadde fĂ„tt den om bord, tok de nĂždutstyret i bruk og surret skipet med tau. NĂ„ var de redde for Ă„ drive av mot Syrtegrunnene, derfor senket de forseilet, og slik seilte de videre. 18Men stormen raste fortsatt, og neste dag begynte de Ă„ kaste lasten over bord. 19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjĂžen. 20Verken sol eller stjerner viste seg pĂ„ flere dager, og det kraftige uvĂŠret fortsatte. Til slutt mistet vi alt hĂ„p om redning. 21NĂ„ hadde de ikke fĂ„tt mat i seg pĂ„ lenge, og Paulus steg fram blant dem og sa: «Gode menn, dere skulle hĂžrt pĂ„ meg og ikke reist fra Kreta, sĂ„ hadde dere vĂŠrt spart for bĂ„de ulykken og tapet. 22Men nĂ„ ber jeg dere vĂŠre ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet gĂ„r tapt. 23For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhĂžrer og tjener, og han sa: 24‘VĂŠr ikke redd, Paulus. Du kommer til Ă„ stĂ„ foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’ 25VĂŠr derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gĂ„ slik som det er sagt meg. 26Vi kommer til Ă„ strande pĂ„ en eller annen Ăžy.» 27Da vi hadde seilt pĂ„ Adriaterhavet i fjorten dĂžgn, fikk sjĂžfolkene midt pĂ„ natten kjenning av land. 28De loddet og fant tjue favner. Litt lenger inne loddet de igjen og fant femten favner. 29De var redde for Ă„ bli knust mot klippene og kastet fire ankere fra akterstavnen og Ăžnsket bare at det mĂ„tte bli dag. 30SjĂžfolkene forsĂžkte Ă„ rĂžmme skipet, og de satte skipsbĂ„ten pĂ„ vannet mens de lot som de ville sette ankere fra baugen. 31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir vĂŠrende om bord, kan dere ikke bli reddet.» 32Da kappet soldatene tauene som holdt skipsbĂ„ten, og lot den drive av. 33Mens de ventet pĂ„ daggry, oppfordret Paulus alle til Ă„ spise. «Dere har gĂ„tt uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fĂ„tt det minste i livet. 34Derfor rĂ„der jeg dere nĂ„ til Ă„ spise; det er nĂždvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste sĂ„ mye som et hĂ„rstrĂ„ pĂ„ hodet.» 35Da han hadde sagt dette, tok han et brĂžd, takket Gud mens alle hĂžrte pĂ„, brĂžt det i stykker og spiste. 36Alle fikk nĂ„ nytt mot, og de tok ogsĂ„ selv mat til seg. 37Vi var i alt 276 mennesker om bord. 38Da de var blitt mette, hev de kornlasten pĂ„ sjĂžen for Ă„ lette skipet. 39Da dagen brĂžt fram, dro de ikke kjensel pĂ„ kysten. Men de sĂ„ en bukt med flat strand, og der ville de prĂžve Ă„ sette skipet pĂ„ grunn. 40De kappet alle ankrene og lot dem gĂ„, og samtidig lĂžste de surringene pĂ„ rorene. SĂ„ satte de forseilet og sto inn mot land med vinden. 41De drev inn mot en sandbanke med dypt vann pĂ„ begge sider, og der rente de skipet pĂ„ grunn. Forstavnen boret seg dypt ned og ble stĂ„ende helt fast, mens akterskipet etter hvert ble slĂ„tt i stykker av brenningene. 42Soldatene ville nĂ„ drepe fangene, for at ikke noen skulle legge pĂ„ svĂžm og rĂžmme. 43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i planen. Han ga ordre om at de som kunne svĂžmme, fĂžrst skulle kaste seg over bord og komme seg i land. 44SĂ„ skulle de andre komme etter, noen pĂ„ planker og andre pĂ„ vrakrester. PĂ„ denne mĂ„ten kom alle velberget i land. 1Da vi var reddet, fikk vi greie pĂ„ at Ăžya het Malta. 2Innbyggerne der var uvanlig hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bĂ„l, for det hadde begynt Ă„ regne, og det var kaldt. 3Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt pĂ„ bĂ„let. Da krĂžp en slange ut pĂ„ grunn av heten og hogg seg fast i hĂ„nden hans. 4Da innbyggerne sĂ„ dyret henge ned fra hĂ„nden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.» 5Men Paulus ristet slangen av seg og inn i ilden uten Ă„ ha mĂ©n av det. 6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle dĂžd om. Men da de hadde ventet og sett pĂ„ ham en lang stund uten at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han mĂ„tte vĂŠre en gud. 7I nĂŠrheten av dette stedet lĂ„ det et gods som var eid av den fremste mannen pĂ„ Ăžya, han het Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. 8Far til Publius lĂ„ akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, han ba og la hendene pĂ„ ham og helbredet ham. 9Etter dette kom ogsĂ„ de andre som var syke der pĂ„ Ăžya, og de ble helbredet. 10De gjorde stor ĂŠre pĂ„ oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med det vi trengte. 11Tre mĂ„neder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag pĂ„ Ăžya. Det var fra Aleksandria og hadde Tvillingene som skipsmerke. 12Vi anlĂžp Syrakus, hvor vi lĂ„ tre dager, 13og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium. Dagen etter fikk vi sĂžnnavind og nĂ„dde Puteoli pĂ„ to dager. 14Her mĂžtte vi sĂžsken, og de ba oss bli hos dem en uke. SĂ„ kom vi til Roma. 15SĂžsknene der hadde fĂ„tt hĂžre om oss og mĂžtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres TabernĂŠ. Paulus takket Gud da han sĂ„ dem, og fikk nytt mot. 16Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til Ă„ bo privat sammen med den soldaten som hadde oppsyn med ham. 17Tre dager senere kalte han sammen de ledende menn blant jĂždene. Da de var samlet, sa han til dem: «BrĂždre, jeg har ikke gjort noe galt mot vĂ„rt folk eller mot skikkene fra fedrene, og likevel kommer jeg som fange fra Jerusalem, hvor jeg ble overgitt til romerne. 18De forhĂžrte meg og ville lĂžslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dĂždsstraff. 19Men da jĂždene satte seg imot det, ble jeg tvunget til Ă„ anke saken min inn for keiseren, uten at det betyr at jeg anklager mitt eget folk. 20Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og tale med dere. For jeg bĂŠrer disse lenker pĂ„ grunn av Israels hĂ„p.» 21De svarte: «Vi har ikke fĂ„tt noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brĂždrene kommet hit for Ă„ gi beskjed eller si noe vondt om deg. 22Men vi vil gjerne hĂžre deg selv si hvordan du tenker. For om denne sekten vet vi i alle fall at den blir motsagt overalt.» 23De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn fĂžrste gang. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han for dem om Guds rike, og ut fra Moseloven og profetene forsĂžkte han Ă„ overbevise dem om Jesus. 24Noen av dem ble overbevist av det han sa, mens andre var vantro. 25De gikk fra hverandre dypt uenige, men ett ord fikk Paulus sagt dem: «Med rette sa Den hellige Ă„nd til fedrene deres gjennom profeten Jesaja: 26GĂ„ og si til dette folket: Dere skal hĂžre og hĂžre, men ikke forstĂ„, se og se, men ikke skjelne! 27For dette folkets hjerte er blitt fett. Tungt hĂžrer de med Ăžrene, og Ăžynene har de lukket til, sĂ„ de ikke kan se med Ăžynene, ikke hĂžre med Ăžrene, ikke forstĂ„ med hjertet og ikke vende om sĂ„ jeg fĂ„r helbrede dem. 28Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal hĂžre.» 29*Da han hadde sagt dette, gikk jĂždene bort mens de diskuterte heftig med hverandre.‱ 30To hele Ă„r levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. 31Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.