Tronen i himmelen (Åp 4,1-7,17)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til Ă„ komme i gang med Ă„ lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster

Tronen i himmelen

Johannes' Äpenbaring 4,1-7,17

Les i nettbibelen.

1Deretter sĂ„ jeg, og se! – en dĂžr var Ă„pnet i himmelen. Og den rĂžsten jeg fĂžr hadde hĂžrt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, sĂ„ vil jeg vise deg det som heretter skal skje.» 2I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en pĂ„ tronen. 3Han som satt der, sĂ„ ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. 4Omkring tronen sĂ„ jeg tjuefire andre troner, og pĂ„ dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klĂŠr, med seierskranser av gull pĂ„ hodet. 5Fra tronen gikk det ut lyn og drĂžnn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju Ă„nder. 6Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall.Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av Ăžyne foran og bak. 7Den fĂžrste skapningen lignet en lĂžve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende Ăžrn. 8Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av Ăžyne overalt, ogsĂ„ under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer. 9Hver gang de fire skapningene priser og ĂŠrer og takker ham som sitter pĂ„ tronen, og som lever i all evighet, 10faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter pĂ„ tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: 11Verdig er du, vĂ„r Herre og Gud, til Ă„ fĂ„ pris og ĂŠre og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg. 1Og jeg sĂ„ at han som satt pĂ„ tronen, hadde en bokrull i sin hĂžyre hĂ„nd. Det var skrevet bĂ„de inni og utenpĂ„ den, og den var forseglet med sju segl. 2Da sĂ„ jeg en mektig engel som ropte med hĂžy rĂžst: «Hvem er verdig til Ă„ Ă„pne boken og bryte seglene?» 3Men verken i himmelen eller pĂ„ jorden eller under jorden var det noen som kunne Ă„pne boken eller se i den. 4Da grĂ„t jeg sĂ„rt, fordi ingen var funnet verdig til Ă„ Ă„pne boken eller se i den. 5Men en av de eldste sa til meg: «GrĂ„t ikke! For lĂžven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan Ă„pne boken og de sju seglene.» 6Og jeg sĂ„ et lam som sto midt pĂ„ tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det sĂ„ ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju Ăžyne, og Ăžynene er Guds sju Ă„nder som er sendt ut over hele jorden. 7Lammet kom og tok imot bokrullen fra den hĂžyre hĂ„nden til ham som satt pĂ„ tronen. 8Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskĂ„ler fulle av rĂžkelse, det er de helliges bĂžnner. 9De sang en ny sang: Verdig er du til Ă„ ta imot boken og bryte seglene pĂ„ den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjĂžpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemĂ„l, av alle folk og nasjoner. 10Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vĂ„r Gud, og de skal herske som konger pĂ„ jorden. 11Og jeg sĂ„, og jeg hĂžrte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader pĂ„ myriader og tusener pĂ„ tusener. 12De ropte med hĂžy rĂžst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til Ă„ fĂ„ all makt og rikdom, visdom og styrke, ĂŠre og pris og takk. 13Og hver skapning i himmelen og pĂ„ jorden og under jorden og pĂ„ havet, ja, alt som finnes i dem, hĂžrte jeg si: Ham som sitter pĂ„ tronen, ham og Lammet vĂŠre takk og ĂŠre, pris og makt i all evighet. 14De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba. 1Og jeg sĂ„ Lammet bryte det fĂžrste av de sju seglene, og jeg hĂžrte en av de fire skapningene rope med rĂžst som et tordenbrak: «Kom!» 2Og jeg sĂ„, og se! – en hvit hest. Og han som satt pĂ„ den, hadde en bue. Han fikk en seierskrans, og med seier dro han ut for Ă„ seire. 3Da Lammet brĂžt det andre seglet, hĂžrte jeg den andre skapningen rope: «Kom!» 4Og det kom fram en annen hest som var flammende rĂžd. Han som satt pĂ„ den, fikk makt til Ă„ ta freden bort fra jorden, sĂ„ folk skulle slakte hverandre ned. Og det ble gitt ham et stort sverd. 5Da Lammet brĂžt det tredje seglet, hĂžrte jeg den tredje skapningen rope: «Kom!» Og jeg sĂ„, og se! – en svart hest. Og han som satt pĂ„ den, hadde en skĂ„lvekt i hĂ„nden. 6Og jeg hĂžrte noe som lignet en stemme inne blant de fire skapningene: «En liter hvete for en daglĂžnn! Tre liter bygg for en daglĂžnn! Men oljen og vinen mĂ„ du ikke skade.» 7Da Lammet brĂžt det fjerde seglet, hĂžrte jeg den fjerde skapningen rope: «Kom!» 8Og jeg sĂ„, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var DĂžden, og dĂždsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, sĂ„ de kunne drepe med sverd, hungersnĂžd og pest og ved jordens ville dyr. 9Da Lammet brĂžt det femte seglet, sĂ„ jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd. 10De ropte med hĂžy rĂžst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente fĂžr du holder dom og lar straffen for vĂ„rt blod komme over dem som bor pĂ„ jorden?» 11Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennĂ„ en liten stund, til tallet pĂ„ de medtjenere og sĂžsken som skulle bli drept som dem, var fullt. 12Og jeg sĂ„ Lammet bryte det sjette seglet. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sĂžrgedrakt, fullmĂ„nen ble som blod, 13og stjernene pĂ„ himmelen falt ned pĂ„ jorden som nĂ„r umodne frukter drysser av et fikentre i storm. 14Himmelen revnet og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver Ăžy ble flyttet fra sitt sted. 15Jordens konger, stormenn og hĂŠrfĂžrere, de rike og de mektige, hver slave og hver fri, alle gjemte de seg i huler og mellom berghamrer. 16Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter pĂ„ tronen, og for vreden fra Lammet. 17For den store vredesdagen er kommet, og hvem kan da bli stĂ„ende?» 1Deretter sĂ„ jeg fire engler stĂ„ ved jordens fire hjĂžrner. De holdt jordens fire vinder tilbake, sĂ„ det ikke skulle blĂ„se noen vind over jorden eller havet eller trĂŠrne. 2Og jeg sĂ„ en annen engel som steg fram i Ăžst, der solen gĂ„r opp, og bar den levende Guds segl. Med hĂžy rĂžst ropte han til de fire englene som hadde fĂ„tt makt til Ă„ fĂžre skade over jorden og havet: 3«RĂžr ikke jorden eller havet eller trĂŠrne fĂžr vi har merket vĂ„r Guds tjenere med segl pĂ„ pannen.» 4Og jeg hĂžrte tallet pĂ„ dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk. 5Fra Juda-stammen var det 12 000 med segl, fra Ruben-stammen 12 000, fra Gad-stammen 12 000, 6fra Asjer-stammen 12 000, fra Naftali-stammen 12 000, fra Manasse-stammen 12 000, 7fra Simeon-stammen 12 000, fra Levi-stammen 12 000, fra Jissakar-stammen 12 000, 8fra Sebulon-stammen 12 000, fra Josef-stammen 12 000 og fra Benjamin-stammen 12 000 med segl. 9Deretter sĂ„ jeg en skare sĂ„ stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemĂ„l. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 10Og de ropte med hĂžy rĂžst: Seieren kommer fra vĂ„r Gud, han som sitter pĂ„ tronen, og fra Lammet. 11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ĂŠre, makt og velde tilhĂžrer vĂ„r Gud i all evighet. Amen. 13En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14«Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 15Derfor stĂ„r de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter pĂ„ tronen, skal reise sin bolig over dem. 16De skal ikke lenger sulte eller tĂžrste, solen skal ikke falle pĂ„ dem, og ingen brennende hete. 17For Lammet som stĂ„r midt pĂ„ tronen, skal vĂŠre gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tĂžrke bort hver tĂ„re fra deres Ăžyne.»