Deboras seier (Dom 4,1-5,31)

1Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død. 2Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim. 3Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år. 4På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel. 5Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister. 6Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon. 7Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.» 8Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.» 9Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham. 11Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj. 12Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. 15Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake. 17Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.» 21Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han. 22I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen. 23Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan. 1Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen: 2Når Israels fremste går foran og folket villig møter fram, lovpris Herren! 3Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg vil synge, synge for Herren, spille for Herren, Israels Gud. 4Herre, da du dro ut fra Se'ir og steg fram fra markene i Edom, da ristet jorden, dråper falt fra himmelen, vanndråper falt fra skyene. 5Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai, for Herren, Israels Gud. 6I Anat-sønnen Sjamgars dager, i Jaels dager, lå veiene øde. De som var på reise, gikk på kronglete stier. 7Landsbyene lå øde i Israel, de lå øde, før jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel. 8Gud valgte ut nye ledere, da var det strid i portene, men skjold eller spyd var ikke å se blant de førti tusen i Israel. 9Mitt hjerte slår for Israels herskere, for folket som villig møtte fram. Lovpris Herren! 10Dere som rir på blakke eselhopper, dere som sitter på tepper, og dere som vandrer langs veien: Syng! 11De overdøver lyden av dem som henter vann når de forteller ved vanningsstedene om Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene. 12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, bær fram en sang! Reis deg, Barak, fang dine fiender, Abinoams sønn! 13Da dro de ned, de som var igjen av de mektige, Herrens folk dro med meg mot krigerne. 14Fra Efraim kom de som hadde røtter i Amalek. Etter deg, Benjamin, kommer de med sine folk. Fra Makir dro herskerne ned, fra Sebulon menn med hærførerstav, 15Jissakars høvdinger sammen med Debora, Jissakar kom, Barak var med, i dalen fulgte de i hælene på ham. Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge. 16Hvorfor satt du mellom kløvkurvene og lyttet til fløytetoner fra gjeterne? Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge. 17Gilead holdt seg i ro på den andre siden av Jordan. Hvorfor drøyde Dan ved skipene? Asjer, som bodde ved havets strender, holdt seg i ro i vikene der. 18Sebulons folk viste dødsforakt, også Naftali, på de åpne høydene. 19Konger kom og kjempet, da kjempet de, Kanaans konger, i Taanak ved Megiddos vann, men de tok ikke sølv som bytte. 20Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Gå fram, min sjel, med styrke! 22Da dundret det av hestehover, av hingster i galopp, i galopp! 23«Forbann Meros!» sa Herrens engel. «Forbann, forbann dem som bor der! For de kom ikke Herren til hjelp, de kom ikke Herren til hjelp mot krigerne!» 24Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone, velsignet blant kvinner som bor i telt. 25Han ba om vann, hun ga ham melk. Hun kom med rømme i en praktfull skål. 26Hun strakte ut hånden etter teltpluggen, sin høyre hånd mot håndverkerens hammer. Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd, drev pluggen igjennom og knuste tinningen. 27Mellom føttene hennes sank han i kne, han stupte og ble liggende. Mellom føttene hennes sank han i kne, han stupte. Der sank han i kne, stupte og var knust. 28Gjennom vinduet kikket hun ned, Siseras mor ropte gjennom gitteret: «Hvorfor kommer ikke vognen hans, hvorfor drøyer hovslagene fra stridsvognene?» 29De klokeste hoffdamene svarte henne, og selv ga hun svar på sine egne ord: 30«De deler nok byttet de har tatt! En jente eller to til hver mann, bytte av fargerikt tøy til Sisera, bytte av fargerikt tøy, et håndbrodert klede eller to om halsen på den som tok byttet.» 31Slik skal de gå til grunne, alle dine fiender, Herre. Men de som elsker deg, skal være som solen når den går opp i all sin prakt.Siden hadde landet fred i førti år.