Jakob

Isak og Rebekka fekk barna Esau og Jakob.
Dei var tvillingar. Dei slost med kvarandre
heilt frÄ dei lÄg i magen til mor si.
Esau vann, han var den sterkaste.
Han blei den fĂžrstefĂždde.

Esau var raud og hÄrete og blei ein dyktig jeger.
Jakob var roleg og heldt seg ved telta.
Namnet hans kan bety Ă„ narre eller lure,
og namnet passa til han.

Gud hadde sagt til mor Rebekka
at sjĂžlv om Jakob var yngst,
var det han som skulle fÄ fÞrsteretten til Ä arve.

Men far Isak hadde Esau som yndlingsson.

SÄ dÄ tvillingane blei vaksne,
hjelpte mor Rebekka til
slik at Jakob fekk lurt bÄde Esau og far Isak.
Jakob lurte til seg faren si velsigning.

DĂ„ Esau oppdaga det, blei han rasande.
Jakob flykta bort frÄ telta, Äkrane og skogane,
bort frÄ alt som var kjent for han.
Han var Äleine, og natta kom.

DĂ„ la han seg ned med ein stein til pute.
Han sovna og drĂžymde ein merkeleg draum:
Han sÄg ein stige som gjekk frÄ jorda til himmelen.
PĂ„ trinna i stigen klatra englar opp og ned.

Han drĂžymde at Gud sjĂžlv stod framfor han.
Gud sa: «Eg er Herren. Eg velsignar deg.
Slekta di skal breie seg ut mot vest og aust,
mot nord og sÞr, slik som stÞvet pÄ jorda.
I deg skal alle slekter pÄ jorda bli velsigna.
Eg vil gÄ med deg og ikkje forlate deg.»

Jakob vakna brÄtt. Det var framleis mÞrkt.
Han visste at draumen var sann,
og at Gud sjĂžlv hadde talt til han.
Jakob sa: «Dette er ein heilag stad,
Gud er pÄ denne staden,
og eg visste det ikkje.»

Om morgonen stod han tidleg opp.
Han tok steinen han hadde hatt som pute,
reiste han pÄ hÞgkant og fann fram oljekrukka si.
Han helte olivenolje over steinen som eit teikn,
sÄ folk skulle vite at dette var ein heilag stad.
«Denne staden skal heite Betel – Guds hus.
Eg vil alltid halde meg til Herren», sa han.

SĂ„ gjekk han vidare og fann ein brĂžnn
ved Nahors by, der slektningane hans budde.
Ved brĂžnnen stod Rakel og gav vatn til sauene.
Aldri hadde han sett ei vakrare jente.
Han kyssa henne og sa: «No lurer eg ikkje lenger.
No veit eg at eg er kommen til den rette staden.»

Les historia i Bibelen

19Dette er slektshistoria til Isak, son til Abraham. Abraham fekk sonen Isak. 20Isak var fĂžrti Ă„r gammal dĂ„ han tok Rebekka til kone. Ho var dotter til aramearen Betuel frĂ„ Paddan-Aram og syster til aramearen Laban. 21Isak bad til Herren for kona si, for ho var barnlaus. Herren hĂžyrde bĂžna hans, og Rebekka, kona hans, vart med barn. 22Men dĂ„ borna slost med kvarandre inne i henne, sa ho: «Kvifor hender det meg noko slikt?» Og ho gjekk for Ă„ spĂžrja Herren til rĂ„ds. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i morslivet ditt, to folk skal skiljast fĂžr dei blir fĂždde. Det eine blir sterkare enn det andre, den eldste skal tena den yngste.» 24DĂ„ tida kom at ho skulle fĂžda, var det tvillingar i morslivet hennar. 25Den fĂžrste som kom, var raud og lĂČden som ein fell over heile kroppen. Dei kalla han Esau. 26SĂ„ kom broren; han heldt Esau i hĂŠlen med handa. Difor kalla dei han Jakob. Isak var seksti Ă„r gammal dĂ„ dei vart fĂždde. 27Gutane voks opp, og Esau vart ein dugande jeger, ein mann som heldt til ute pĂ„ marka. Jakob vart ein roleg mann som heldt seg ved telta. 28Isak elska Esau, for Isak Ă„t gjerne kjĂžt av vilt; men Rebekka elska Jakob. 29Ein gong Jakob heldt pĂ„ Ă„ koka suppe, kom Esau heim frĂ„ marka. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skund deg, gjev meg noko Ă„ eta av det raude, det raude du har der, for eg er sliten!» Difor kalla dei han Edom. 31Men Jakob sa: «FĂžrst mĂ„ du selja meg fĂžrstefĂždselsretten din!» 32Esau svara: «SjĂ„, eg held pĂ„ Ă„ dĂžy! Kva skal eg med fĂžrstefĂždselsretten?» 33«Sver pĂ„ det fĂžrst!» sa Jakob. SĂ„ svor han og selde fĂžrstefĂždselsretten sin til Jakob. 34DĂ„ gav Jakob han brĂžd og linsesuppe. Han Ă„t og drakk, reiste seg og gjekk. Slik viste Esau forakt for fĂžrstefĂždselsretten.

Les i nettbibelen

1DĂ„ Isak hadde vorte gammal og auga hans var for matte til Ă„ kunna sjĂ„, kalla han til seg Esau, eldste son sin, og sa: «Son min!» Han svara: «Ja, her er eg.» 2SĂ„ sa han: «SjĂ„, eg har vorte gammal og veit ikkje nĂ„r eg kjem til Ă„ dĂžy. 3Ta no jaktutstyret ditt, pilkoggeret og bogen. GĂ„ ut i marka og skyt noko vilt til meg! 4Lag nokre velsmakande retter, noko eg likar godt! Kom hit med dei og lat meg eta, sĂ„ eg kan velsigna deg fĂžr eg dĂžyr.» 5Rebekka lytta medan Isak tala til Esau, son sin. SĂ„ gjekk Esau ut i marka og ville skyta noko vilt som han kunne ta med seg heim. 6DĂ„ sa Rebekka til Jakob, son sin: «HĂžyr her! Eg hĂžyrde at far din tala til Esau, bror din og sa: 7Hent noko vilt til meg og lag nokre velsmakande retter sĂ„ eg kan eta! SĂ„ vil eg velsigna deg for Herrens andlet fĂžr eg dĂžyr. 8HĂžyr no pĂ„ meg, son min, og gjer som eg seier! 9GĂ„ bort til smĂ„feet og hent to fine kje, sĂ„ skal eg laga til nokre velsmakande retter til far din, noko han likar godt. 10Dei skal du bera inn til far din sĂ„ han kan eta og velsigna deg fĂžr han dĂžyr.» 11DĂ„ sa Jakob til mor si, Rebekka: «Men Esau, bror min er lĂČden, medan eg er glatt. 12Kanskje far min kjenner pĂ„ meg og finn ut at eg held han for narr, og sĂ„ fĂžrer eg forbanning over meg i staden for velsigning.» 13«Den forbanninga skal eg ta pĂ„ meg, son min», sa mora. «HĂžyr berre pĂ„ meg og gĂ„ og hent kjea!» 14Han gjekk og henta kjea og kom til mor si med dei. Ho laga nokre velsmakande retter, slike som faren lika godt. 15Rebekka fann fram dei beste kleda til Esau, eldste sonen – dei lĂ„g i huset hennar – og kledde opp Jakob, yngste sonen, i dei. 16Skinna av kjea la ho om hendene og den glatte nakken hans. 17SĂ„ gav ho Jakob, son sin, dei velsmakande rettene og brĂždet som ho hadde laga til. 18Han gjekk inn til far sin og sa: «Far!» «Ja, son min», sa han, «kven er du?» 19DĂ„ sa Jakob til faren: «Eg er Esau, din fĂžrstefĂždde son. Eg har gjort det du sa til meg. Set deg no opp og et av viltet mitt, sĂ„ du kan velsigna meg!» 20Isak sa til sonen: «Korleis kunne du finna noko sĂ„ snĂžgt, son min?» Han svara: « Herren din Gud lĂ©t det springa rett imot meg.» 21DĂ„ sa Isak til Jakob: «Kom hit, son min, sĂ„ eg kan fĂ„ kjenna pĂ„ deg om du er Esau, son min, eller ikkje!» 22Jakob gjekk bort til far sin sĂ„ han fekk kjenna pĂ„ han, og Isak sa: «Det er rĂžysta hans Jakob, men hendene hans Esau.» 23Isak kjende han ikkje att, for hendene hans var lodne som hendene til Esau, bror hans. Og han velsigna han. 24SĂ„ spurde han: «Er du verkeleg Esau, son min?» Jakob svara: «Ja, det er eg.» 25DĂ„ sa Isak: «Set maten fram for meg. Eg vil eta av viltet til son min sĂ„ eg kan velsigna deg!» Jakob sette maten fram for han, og han Ă„t. Han kom ĂČg med vin til han, og han drakk. 26SĂ„ sa Isak: «Kom hit og kyss meg, son min!» 27Han gjekk fram og kyste han. DĂ„ kjende faren lukta av kleda hans. Han velsigna han og sa: «Kjenn, lukta av son min er lik lukta av ei eng som Herren har velsigna! 28MĂ„tte Gud gje deg dogg frĂ„ himmelen, fruktbar jord og overmĂ„l av korn og ny vin! 29Folk skal tena deg, folkeslag bĂžya seg for deg. Ver herre over brĂžrne dine, sĂžnene til mor di skal bĂžya seg for deg. Forbanna er dei som forbannar deg, velsigna er dei som velsignar deg!» 30Med det same Isak hadde velsigna Jakob – han hadde berre sĂ„ vidt gĂ„tt ut frĂ„ far sin – kom Esau, bror hans, heim att frĂ„ jakta. 31Han ĂČg laga nokre velsmakande retter og bar dei inn til far sin. «Far», sa han, «vil du ikkje stĂ„ opp og eta av viltet som son din kjem med, sĂ„ du kan velsigna meg!» 32Isak, far hans, spurde: «Kven er du?» Han svara: «Eg er Esau, den fĂžrstefĂždde son din.» 33DĂ„ byrja Isak Ă„ skjelva, han skalv veldig og sa: «Kven var det dĂ„ som kom til meg med noko vilt han hadde skote? Eg Ă„t av det fĂžr du kom, og sĂ„ velsigna eg han, sĂ„ no er han velsigna.» 34DĂ„ Esau hĂžyrde kva far hans sa, sette han i eit hĂžgt skrik. SĂ„ sa han: «Velsigna meg ĂČg, far!» 35Men han svara: «Bror din kom med svik og tok velsigninga di.» 36DĂ„ sa Esau: «Er det difor han heiter Jakob? No har han lurt meg to gonger. Han tok fĂžrstefĂždselsretten min, og no har han teke velsigninga mi ĂČg.» SĂ„ sa han: «Har du ikkje ei velsigning til meg ĂČg?» 37Isak svara Esau: «No har eg sett han til herre over deg, og alle brĂžrne hans har eg gjort til tenarar for han. Eg har sytt for korn og ny vin til han. Kva kan eg dĂ„ gjera for deg, son min?» 38«Far, har du berre Ă©i velsigning?» sa Esau. «Velsigna meg ĂČg, far!» Og Esau gret hĂžgt. 39DĂ„ sa Isak til han: «SjĂ„, langt borte frĂ„ fruktbar jord skal du bu, der inga dogg fell frĂ„ himmelen. 40Av sverd skal du leva, og bror din skal du tena. Men nĂ„r du riv deg laus, skal du kasta Ă„ket hans av nakken.» 41Esau la Jakob for hat pĂ„ grunn av velsigninga som far hans hadde gjeve han. Og Esau sa i hjartet sitt: «Snart kjem dagane dĂ„ vi skal sĂžrgja over far min. DĂ„ skal eg drepa Jakob, bror min.» 42Rebekka fekk vita kva Esau, eldste son hennar, hadde sagt. DĂ„ sende ho bod etter Jakob, yngste son sin, og sa til han: «HĂžyr! Esau, bror din, vil hemna seg pĂ„ deg og drepa deg. 43HĂžyr no pĂ„ meg, son min! RĂžm straks til Laban, bror min, i Harran! 44Ver hos han nokre dagar til harmen har gĂ„tt av bror din, 45til vreiden hans har vendt seg frĂ„ deg og han har glĂžymt det du gjorde mot han! DĂ„ skal eg senda bod og henta deg derifrĂ„. Kvifor skulle eg mista dykk begge pĂ„ ein og same dagen?» 46Rebekka sa til Isak: «Desse hetittkvinnene tek livet av meg. Dersom Jakob tek seg ei slik hetittkvinne til kone, ei kvinne frĂ„ dette landet, kva skal eg dĂ„ leva for?»

Les i nettbibelen

1DĂ„ kalla Isak Jakob til seg. Han velsigna han og gav han denne formaninga: «Du skal ikkje ta deg ei kone blant kvinnene i Kanaan! 2Dra straks til Paddan-Aram, til huset Ă„t Betuel, morfar din! Der skal du ta deg ei kone blant dĂžtrene til Laban, morbror din. 3MĂ„tte Gud, Den veldige, velsigna deg og gjera deg fruktbar og talrik sĂ„ du blir til ei forsamling av mange folk. 4MĂ„tte han gje deg og ĂŠtta di Abrahams velsigning sĂ„ du kan ta i eige det landet du bur i som innflyttar, landet som Gud gav Abraham.» 5SĂ„ sende Isak Jakob i veg, og han drog til Paddan-Aram, til aramearen Laban, son til Betuel. Han var bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau. 6Esau skjĂžna at Isak hadde velsigna Jakob og sendt han til Paddan-Aram for Ă„ ta seg ei kone der. Han hadde velsigna han og gjeve han denne formaninga: «Du skal ikkje ta deg ei kone blant kvinnene i Kanaan.» 7Jakob hadde hĂžyrt pĂ„ far sin og mor si og reist til Paddan-Aram. 8DĂ„ skjĂžna Esau at Isak, far hans, sĂ„g med motvilje pĂ„ dei kanaaneiske kvinnene. 9Han gjekk til Ismael og tok Mahalat til kone ved sida av dei andre konene sine. Ho var dotter til Ismael, son til Abraham, og syster til Nebajot. 10Jakob drog frĂ„ Beer-Sjeba og tok vegen mot Harran. 11Han kom fram til ein stad der han vart verande natta over, for sola hadde gĂ„tt ned. Han tok ein av steinane pĂ„ staden og la han under hovudet. SĂ„ la han seg til Ă„ sova. 12DĂ„ hadde han ein draum: SjĂ„, ein stige var reist pĂ„ jorda, og toppen nĂ„dde opp til himmelen. Og sjĂ„, Guds englar gjekk opp og gjekk ned pĂ„ han. 13DĂ„ stod Herren framfor han. Han sa: «Eg er Herren, Gud til far din, Abraham, og Isak. Den jorda du ligg pĂ„, vil eg gje til deg og di ĂŠtt. 14Ætta di skal bli som stĂžvet pĂ„ jorda. Du skal breia deg ut mot vest og aust, mot nord og sĂžr, og i deg og di ĂŠtt skal alle slekter pĂ„ jorda velsignast. 15SjĂ„, eg vil vera med deg og verna deg kvar du enn gĂ„r, og fĂžra deg tilbake til dette landet. For eg skal ikkje gĂ„ frĂ„ deg, men gjera det eg har lova deg.» 16DĂ„ vakna Jakob av sĂžvnen og sa: «Sanneleg, Herren er pĂ„ denne staden, og eg visste det ikkje!» 17Han vart redd og sa: «Kor skremmeleg denne staden er! Dette mĂ„ vera Guds hus, her er porten til himmelen.» 18Om morgonen stod Jakob tidleg opp. Han tok steinen han hadde hatt under hovudet, og reiste han som ei stĂžtte. SĂ„ helte han olje over han. 19Han kalla staden for Betel. Men tidlegare heitte byen Lus. 20SĂ„ gav Jakob denne lovnaden: «Om Gud er med meg og vernar meg pĂ„ vegen der eg gĂ„r, om han gjev meg brĂžd Ă„ eta og klede Ă„ ha pĂ„ meg 21og lĂšt meg venda attende til farshuset mitt i fred, dĂ„ skal Herren vera min Gud. 22Denne steinen, som eg har reist som ei stĂžtte, skal vera Guds hus. Av alt du gjev meg, skal eg gje deg tiend.»

Les i nettbibelen

1SÄ dro Jakob videre og kom til landet der folkene i Þst bor. 2Da fikk han Þye pÄ en brÞnn pÄ marken og tre saueflokker som lÄ omkring den; for fra den brÞnnen ga de buskapen vann. Over Äpningen lÄ det en stor stein. 3NÄr alle flokkene var samlet der, veltet de steinen bort fra brÞnnÄpningen og lot smÄfeet drikke. SÄ la de steinen pÄ plass igjen. 4Jakob spurte gjeterne: «Hvor er dere fra, brÞdre?» «Vi er fra Harran», sa de. 5SÄ spurte han: «Kjenner dere Laban, sÞnn av Nahor?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.» 6«StÄr det bra til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjÞr det», svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med smÄfeet!» 7Da sa han: «Det er jo ennÄ hÞylys dag, det er for tidlig Ä samle buskapen. La smÄfeet fÄ drikke, og gÄ med dem pÄ beite!» 8De svarte: «Det klarer vi ikke fÞr alle flokkene er samlet, sÄ vi fÄr rullet steinen bort fra brÞnnen. Da kan vi gi smÄfeet vann.» 9Mens han ennÄ snakket med dem, kom Rakel med smÄfeet til faren, for det var hun som gjette. 10Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, komme med smÄfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brÞnnÄpningen og lot smÄfeet til morbroren fÄ drikke. 11SÄ kysset han Rakel og brast i grÄt. 12Jakob fortalte henne at han var i slekt med faren hennes, og at han var sÞnn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til faren. 13Med det samme Laban fikk hÞre om Jakob, sÞstersÞnnen sin, sprang han imot ham, omfavnet ham og kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt. 14Da sa Laban til ham: «Du er jo av samme bein og kjÞtt som jeg!» SÄ ble Jakob hos ham en mÄneds tid.

Les i nettbibelen