Jesus tilgjev


Det var haust.
Jesus var i tempelet i Jerusalem
for Ă„ feire haustfesten.

Overprestane og farisearane ville ta Jesus til fange.
Dei meinte han talte gale om Gud.
Men vaktene dei sende ut, kom tilbake.
Dei sa at dei aldri hadde hĂžyrt noko menneske tale slik som Jesus.
Vaktene hadde ikkje fÄtt seg til Ä arrestere han.
DĂ„ bestemte farisearane seg for
at dei ville fange han pÄ andre mÄtar.

Dagen etter haustfesten gjekk Jesus til tempelet igjen.
Folk samla seg for Ă„ hĂžyre.
Han sette seg, og folk stod i ein halvsirkel rundt han.
Han begynte Ă„ fortelje, slik han brukte Ă„ gjere.

DĂ„ kom det nokre farisearar.
Dei drog med seg ei kvinne.
«Ho er teken pÄ fersk gjerning.
Ho har lege med ein som ikkje er mannen hennar.
Lova som Moses gav oss, seier at ho skal steinast til dĂžde.
Kva seier du til det?»

Folk sÄg forskrekka pÄ kvarandre.
DĂždsstraff hadde berre romarane lov til Ă„ gi.
Men dersom Jesus ikkje fĂžlgde Moselova,
ville farisearane fÄ ein grunn til Ä ta han.
SĂ„ same kva han svarte,
ville dei fÄ noko Ä klandre han for!

Men Jesus svarte ingenting.
I staden sÄg han ned.
Han skreiv pÄ jorda med fingeren.

Farisearane gjentok: «Kva seier du?»
DĂ„ retta han seg opp og sa:
«Den av dykk som er utan synd,
kan kaste den fÞrste steinen pÄ henne.»
SÄ bÞygde han seg ned og skreiv pÄ jorda igjen.

DĂ„ farisearane hĂžyrde dette, gjekk dei bort,
Ă©in etter Ă©in, dei eldste fĂžrst.
Til slutt var Jesus Ă„leine igjen med kvinna.
Han retta ryggen, sÄg pÄ henne og sa:
«Kvar er dei? Har ingen dÞmt deg?»
«Nei, Herre, ingen», svarte ho.
«Heller ikkje eg dÞmmer deg», sa Jesus.
«GÄ bort, og synd ikkje meir frÄ no av.»

Ho gjekk derfrÄ med lette steg.
Det sÄg ut som om ho dansa.
Folk nikka og smilte til kvarandre.
Dei hadde aldri hĂžyrt noko menneske tale som Jesus.

Klikk for Ă„ Ă„pne i nytt vindu

Les historia i Bibelen

53*SĂ„ gjekk dei heim, kvar til seg, 1og Jesus gjekk ut til Oljeberget. 2Tidleg om morgonen dagen etter kom han til tempelet att. Alt folket samla seg omkring han, og han sette seg og underviste dei. 3DĂ„ kom dei skriftlĂŠrde og farisearane med ei kvinne som var gripen i ekteskapsbrot. Dei fĂžrte henne fram 4og sa: «Meister, denne kvinna har dei gripe pĂ„ fersk gjerning i ekteskapsbrot. 5I lova har Moses pĂ„bode oss Ă„ steina slike kvinner. Kva seier no du?» 6Dette sa dei for Ă„ setja han pĂ„ prĂžve, sĂ„ dei kunne fĂ„ noko Ă„ klaga han for. Jesus bĂžygde seg ned og skreiv pĂ„ jorda med fingeren. 7Men dĂ„ dei heldt fram med Ă„ spĂžrja, rette han seg opp og sa: «Den av dykk som er utan synd, kan kasta den fĂžrste steinen pĂ„ henne.» 8SĂ„ bĂžygde han seg ned att og skreiv pĂ„ jorda. 9DĂ„ dei hĂžyrde dette, gjekk dei bort, den eine etter den andre, dei eldste fĂžrst. Til sist var Jesus att Ă„leine, og kvinna stod framfor han. 10DĂ„ rette han seg opp og sa: «Kvar er dei, kvinne? Var det ingen som dĂžmde deg?» 11«Nei, Herre, ingen», svara ho. DĂ„ sa Jesus: «SĂ„ dĂžmmer ikkje eg deg heller. GĂ„ bort og synd ikkje meir!»‹

Les i nettbibelen