Dei ti boda

Israels folk hadde vandra i Þrkenen i tre mÄnader.
DĂ„ dei kom til fjellet Sinai, slo dei leir.
Moses gjekk opp pÄ Sinai for Ä mÞte Gud.

Oppe pÄ fjellet sa Gud til Moses:
«Hugs korleis eg berga dykk.
Eg vil inngÄ ei pakt med dykk.
Dersom de fĂžlgjer boda mine,
skal de vere eit dyrebart og heilagt folk.»

Moses gjekk ned til folket og talte.
Folket sa: «Vi vil fÞlgje Herren.»
DĂ„ la ei tung sky seg over fjellet,
det lynte og tora, fjellet rista,
og lyden av bukkehorn ljoma.

Folket skalv av frykt,
og dei blei redde for Ă„ dĂžy.
«Ikkje tal til oss, Gud!» ropte dei.
«Tal til oss gjennom Moses!»
Dei blei stÄande langt borte frÄ fjellet
mens Moses gjekk nĂŠrmare skya.

Av Gud fekk han dei ti boda.
Gud sa:
«Du skal ikkje ha andre gudar enn meg.
Du skal ikkje misbruke Guds namn.
Du skal halde kviledagen heilag.
Du skal heidre far og mor, dÄ gÄr det godt.
Du skal ikkje slÄ i hel.
Du skal ikkje bryte ekteskapet.
Du skal ikkje stele.
Du skal ikkje snakke usant om nesten din.
Du skal ikkje trÄ etter
eigedommen til nesten din.
Du skal ikkje trÄ etter ektefellen
eller arbeidsfolka til nesten din
eller noko anna som hÞyrer nesten din til.»

Moses kom tilbake frÄ fjellet.
Han fortalde dei kva Gud hadde sagt.
DĂ„ folket hĂžyrde boda, bĂžygde dei seg.
Dei sa: «Alt Gud har sagt, vil vi gjere.»

Les historia i Bibelen

1Israelittane kom til Sinai-Þrkenen i den tredje mÄnaden etter utferda frÄ Egypt, pÄ nymÄnedagen. 2Dei braut opp frÄ Refidim og kom til Sinai-Þrkenen. Israelittane slo leir der i Þrkenen, dei slo leir framfor fjellet. 3Moses gjekk opp til Gud. DÄ ropa Herren til han frÄ fjellet: «Dette skal du seia til Jakobs hus og fortelja til israelittane: 4De har sett kva eg gjorde med egyptarane, og korleis eg lyfte dykk pÄ Þrnevenger og bar dykk hit til meg. 5Dersom de lyder mi rÞyst og held mi pakt, skal de vera min kostelege eigedom framfor alle andre folk; for heile jorda er mi. 6De skal vera eit kongerike av prestar og eit heilagt folk for meg. Dette er dei orda du skal tala til israelittane.» 7DÄ Moses kom tilbake, kalla han saman dei eldste i folket og la fram for dei alle dei orda som Herren hadde pÄlagt han. 8Og heile folket svara samrÞystes: «Alt det Herren har sagt, skal vi gjera.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren. 9DÄ sa Herren til Moses: «SjÄ, eg kjem til deg i ei tett sky, sÄ folket kan hÞyra nÄr eg talar med deg. DÄ vil dei stola pÄ deg for alltid.» Moses fortalde Herren kva folket hadde sagt. 10Herren sa til Moses: «GÄ til folket. Du skal helga dei i dag og i morgon, og dei skal vaska kleda sine. 11Den tredje dagen skal dei halda seg klare, for pÄ den dagen skal Herren stiga ned pÄ Sinai-fjellet for auga pÄ heile folket. 12Du skal dra ei grense framfor folket og seia: Ta dykk i vare, sÄ de ikkje gÄr opp pÄ fjellet eller rÞrer ved foten av det! Kvar den som rÞrer ved fjellet, skal dÞy. 13Inga hand mÄ rÞra han. Han skal steinast eller skytast. Anten det er eit dyr eller eit menneske, skal det ikkje fÄ leva. NÄr det lyder ein lang hornstÞyt, kan de gÄ opp pÄ fjellet.» 14SÄ gjekk Moses ned frÄ fjellet til folket. Han helga dei, og dei vaska kleda sine. 15Han sa til folket: «Hald dykk klare den tredje dagen! Kom ikkje nÊr noka kvinne!» 16DÄ det vart morgon tredje dagen, byrja det Ä torna og lyna. Ei tung sky la seg over fjellet, og det gjalla hÞgt frÄ bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsle. 17Men Moses fÞrte folket ut frÄ leiren for Ä mÞta Gud, og dei stilte seg ved foten av fjellet. 18Heile Sinai-fjellet stod i rÞyk fordi Herren hadde stige ned pÄ det i eld. RÞyken steig opp som frÄ ein smelteomn, og heile fjellet skalv. 19Lyden av bukkehorn vart sterkare og sterkare. Moses tala, og Gud svara han med hÞg rÞyst. 20DÄ steig Herren ned pÄ toppen av Sinai-fjellet. Herren kalla Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gjekk opp. 21Herren sa til han: «GÄ ned og Ätvar folket, sÄ dei ikkje trengjer seg fram til Herren for Ä sjÄ! For dÄ kjem mange av dei til Ä falla. 22Jamvel prestane, som elles fÄr stiga fram for Herren, mÄ helga seg, for at Herren ikkje skal bryta inn blant dei.» 23DÄ sa Moses til Herren: «Folket kan ikkje gÄ opp pÄ Sinai-fjellet, for du har sjÞlv Ätvara oss og sagt: Dra ei grense rundt fjellet og lys det heilagt!» 24Herren sa til han: «GÄ ned, og kom sÄ opp att saman med Aron! Men prestane og folket mÄ ikkje trengja seg fram for Ä gÄ opp til Herren, for dÄ bryt han inn blant dei.» 25DÄ gjekk Moses ned til folket og sa det til dei. 1Gud tala alle desse orda: 2Eg er Herren din Gud, som fÞrte deg ut frÄ Egypt, ut frÄ slavehuset. 3Du skal ikkje ha andre gudar enn meg. 4Du skal ikkje laga deg gudebilete, inga etterlikning av noko som er oppe i himmelen eller nede pÄ jorda eller i vatnet under jorda. 5Du skal ikkje tilbe dei og ikkje la deg lokka til Ä dyrka dei! For eg, Herren din Gud, er ein nidkjÊr Gud som straffar borna i tredje og fjerde slektsledd for synda til fedrane nÄr dei hatar meg, 6men viser trufast kjÊrleik i tusen slektsledd mot dei som elskar meg og held boda mine. 7Du skal ikkje misbruka namnet til Herren din Gud, for Herren lÚt ikkje den gÄ fri som misbruker namnet hans. 8Hugs pÄ sabbatsdagen og hald han heilag. 9Seks dagar skal du arbeida og gjera all di gjerning, 10men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. DÄ skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, korkje slaven din eller slavekvinna di, korkje buskapen din eller innflyttaren som bur i byane dine. 11For pÄ seks dagar laga Herren himmelen og jorda, havet og alt som er i dei; men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og helga han. 12Du skal heidra far din og mor di, sÄ du kan leva lenge i det landet Herren din Gud gjev deg. 13Du skal ikkje slÄ i hel. 14Du skal ikkje bryta ekteskapet. 15Du skal ikkje stela. 16Du skal ikkje vitna falskt mot nesten din. 17Du skal ikkje trÄ etter huset til nesten din. Du skal ikkje trÄ etter kona til nesten din, slaven eller slavekvinna hans, oksen eller eselet hans eller noko anna som hÞyrer nesten din til.

Les i nettbibelen