Hei!
Sveip til sidene for Ă„ velje historie, og bla deretter ned for Ă„ lese og hĂžyre historia.
Ute var det mĂžrkt, inne var det lyst.
Lysa stod tende pÄ bordet.
«No skal vi feire!» sa Jesus.
Dei Ät pÄskemÄltid saman,
dei song og lĂžfta begera.
DĂ„ tok Jesus opp eit brĂžd.
Han bad bordbÞna og delte brÞdet, éin bit til kvar.
Dei trudde han skulle seie:
Dette skal minne dykk om brĂždet som blei bakt i all hast.
BrÞdet som folket vÄrt skulle ete pÄ reisa
den natta dei stod klare til Ä dra bort frÄ slaveriet i Egypt.
Men han sa ikkje det. I staden sa han:
«Dette er min kropp. Eg gir han for dykk.»
SĂ„ lĂžfta han opp begeret med vin.
Han bad bordbĂžna og gav kvar av dei litt Ă„ drikke.
Dei trudde han skulle seie:
Dette skal minne dykk om blodet frÄ lammet som blei slakta,
blodet som blei stroke pÄ dÞrkarmane som eit teikn,
sÄ dÞden gjekk forbi huset den natta folket reiste ut av Egypt.
Men han sa ikkje det. I staden sa han:
«Dette er mitt blod. Eg gir det for dykk.»
Alle lÊresveinane Ät og drakk.
Jesus bad for dei og sa: «Bli i meg.»
SÄ var dei ferdige med mÄltidet.
Dei slĂžkte lysa og gjekk ut i natta saman.
26Medan dei heldt mÄltid, tok Jesus eit brÞd, takka og braut det, gav det til lÊresveinane og sa: «Ta imot og et! Dette er min kropp.» 27Og han tok eit beger, takka, gav dei og sa: «Drikk alle av det! 28Dette er mitt blod, paktblodet, som blir utrent for mange sÄ syndene blir tilgjevne. 29Eg seier dykk: Heretter skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet fÞr den dagen eg drikk henne ny saman med dykk i riket til Far min.»
1Herren sa til Moses og Aron i Egypt: 2Denne mĂ„naden skal vera nyttĂ„rsmĂ„naden dykkar. Han skal vera den fĂžrste mĂ„naden i Ă„ret. 3Sei til heile Israels forsamling: Den tiande dagen i denne mĂ„naden skal kvar husfar ta eit lam, eitt til kvar huslyd. 4Men dersom huslyden er for liten til Ă„ eta opp eit lam, skal husfaren og den nĂŠraste naboen ta eitt i lag, alt etter kor mange dei er. De skal ikkje rekna fleire pĂ„ kvart lam enn at alle blir mette. 5Lammet mĂ„ vera eit Ă„rsgammalt vĂȘrlam utan feil. De kan ta anten eit lam eller eit kje. 6De skal ta vare pĂ„ det til den fjortande dagen i denne mĂ„naden. DĂ„ skal heile Israels forsamling slakta det i skumringa. 7SĂ„ skal dei ta noko av blodet og stryka det pĂ„ dei to dĂžrstolpane og pĂ„ bjelken over dĂžra i dei husa der dei et det. 8Og kjĂžtet skal dei eta same natta. Det skal vera steikt over elden, og dei skal eta det med usyra brĂžd og bitre urter. 9De mĂ„ ikkje eta det rĂ„tt eller kokt i vatn. Nei, det skal vera steikt over elden med hovud, fĂžter og innvolar. 10De mĂ„ ikkje la noko bli att til morgonen etter. Er det noko att om morgonen, skal de brenna det opp. 11Slik skal de eta det: Med kjortelen bunden om livet, skor pĂ„ fĂžtene og stav i handa. Et det i all hast! Det er pĂ„ske for Herren. 12Denne natta skal eg gĂ„ gjennom Egypt og slĂ„ i hel alle fĂžrstefĂždde i landet, bĂ„de menneske og dyr, og eg skal halda dom over alle gudane i Egypt. Eg er Herren. 13Men blodet skal vera det merket som syner kva for hus de er i. NĂ„r eg ser blodet, vil eg gĂ„ forbi. Inga Ăžydeleggjande plage skal rĂ„ka dykk nĂ„r eg slĂ„r Egypt. 14Sidan skal denne dagen vera ein minnedag for dykk. De skal feira han som ei hĂžgtid for Herren, de skal feira i slekt etter slekt. Det skal vera ei evig ordning.